Behandlinger

Artrose (tidligere kalt slitasjegikt) er en leddsykdom som påvirker alle strukturene i leddet, som brusk, bein, leddhinne, leddbånd og muskulatur. Sykdommen kan ramme alle ledd, men forekommer oftest i hender, hofter, knær og føtter. Mange har artrose i flere ledd, da kalles det polyartrose eller generalisert artrose.

Et sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker ved fall eller andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin, og vi bli mer utsatt for brudd eller brister i skjelettet. Denne tilstanden kaller vi osteoporose eller beinskjørhet, og den forekommer vanligvis hos personer over 50 år. Diagnosen kan stilles ved beintetthetsmåling. Den kan også stilles etter et lavenergibrudd, altså et brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.

Beintetthet måles med en enkel røntgenundersøkelse med en metode som kalles DXA (dual-energy X-ray absorptiometry). Metoden gir mindre stråling enn vanlig røntgen. Vi måler vanligvis beintettheten i hofte og nederste del av ryggen.

Spondyloartritt er en gruppe kroniske leddsykdommer kjennetegnet av betennelse i ledd i ryggsøylen eller bekkenet, ileosakralledd, og/eller betennelse i ledd i armer og ben. I tillegg til leddbetennelse kan det forekomme betennelser i senefester og i øyets regnbuehinne, iridosyklitt.

Biologiske legemidler og målrettede (targeted) syntetiske DMARDs (tsDMARDs) er medikamenter som er spesialdesignet for å hemme/blokkere spesifikke trinn i betennelsesprosessen. Biologiske legemidler er, til forskjell fra vanlige, syntetisk framstilte legemidler, fremstilt fra biologisk materiale. tsDMARDs er, som navnet tilsier, syntetiske medikamenter.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved Dupuytrens kontraktur blir bindevevshinnen i håndflaten tykkere og lager harde knuter og strenger under huden. Tilstanden er mest vanlig i Norden og kalles ofte «vikingfinger». Årsaken er ukjent, men det er ofte arvelig.

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Etter grå stær operasjon oppstår det hos noen en uklarhet i gjenværende linsekapsel, som fører til nedsatt syn. Behandlingen består i å lage åpning i kapselen, slik at lys kan passere gjennom.

Ganglion er en væskefylt hevelse med hinne rundt som du kan få i føttene og anklene. Ganglion er ufarlig og forsvinner ofte av seg selv. I sjeldne tilfeller trykker ganglionet mot nervene som ligger rundt, eller er uttrykk og symptom på annen sykdom, som slitasjegikt i ledd eller kronisk betennelse i sene og seneskjede.

Ganglion er en til tider øm og væskefylt kul som går ut fra et ledd eller en seneskjede i hånden. De er alltid ufarlige og forsvinner ofte av seg selv. Ganglion sitter ofte på håndryggen, men forekommer også på innsiden av håndleddet og på fingrene. Det er en forholdsvis vanlig tilstand i aldersgruppen 15-50 år, noe oftere hos kvinner.

Grønn stær (glaukom) er en kronisk, livslang øyesykdom som er mest vanlig hos voksne over 60 år, men som kan opptre i alle aldre. En sjelden gang kan sykdommen også være medfødt. Glaukom fører til at synsnerven fra øyet til hjernen blir skadet og dette gir utfall i synsfeltet.

Hvis du har grønn stær, på fagspråket kalt glaukom, er synsnerven skadet. Dersom annen behandling ikke virker, kan kirurgi være aktuelt. Hensikten er da å skape et avløp for væsken (kammervannet) inne i øyet slik at trykket faller. En av operasjonene for å redusere trykket i øyet kalles trabekuletomi.

Ved grå stær (katarakt) har øyets linse blitt uklar og fører til svekket syn. Den eneste form for behandling er operasjon. Under operasjonen blir linsen fjernet og erstattet med en ny kunstig linse.

Hallux rigidus (stiv stortå) skyldes vanligvis artrose (slitasje) og beinpåleiringer i stortåens grunnledd. Pasienter som blir operert for dette har redusert bevegelighet og smerter. Hensikten med operasjonen er å fjerne forkalkninger langs kanten på leddet (cheilectomi) eller stive av stortåens grunnledd (artrodese).

Hallux valgus kalles ofte også skjev stortå. Stortåen legger seg utover (vinklet i retning lilletå) og kan ligge over tå nummer to. Tilstanden er svært vanlig og operativ behandling er oftest ikke nødvendig.

Hengende øyelokk er en tilstand der det øvre øyelokket henger ned. Tilstanden kan skyldes slapphet i huden (dermato blepharochalasis) eller svakhet/nerveskade i øyelokkmuskelen (ptose).  Dersom øyelokket henger så mye at det blir vanskelig å se, kan det bli aktuelt å operere.

En hofteproteseoperasjon kan være aktuelt ved artrose i hoften, hoftebrudd, medfødte skader eller andre forandringer i hofta. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese. En velger å sette inn en hofteprotese etter at annen ikke-operativ behandling er forsøkt og ikke har hatt tilstrekkelig effekt.

En revisjonsoperasjon innebærer at man skifter eller fjerner deler av eller hele hofteprotesen. Dette kan være nødvendig ved ulike problemer med protesen, for eksempel at protesen har løsnet fra beinet, slitasje av protesematerialene, infeksjon eller hvis protesen går ut av ledd.

Hvert år får vel 10 000 nordmenn en hofteprotese på grunn av et slitt eller ødelagt hofteledd eller på grunn av hoftebrudd. Opptil to prosent av de som får innsatt en hofteprotese rammes av infeksjon etter proteseoperasjonen. De mest utsatte er de med svekket immunforsvar, eldre personer med mange tilleggssykdommer, og de med stor under- eller overvekt.

Systemisk vaskulitt er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget immunforsvar angriper egne celler. Systemisk vaskulitt behandles med immundempende behandling, ofte infusjoner.

Intravitreal injeksjon (IVI) er en sprøyte med en liten dose legemiddel, som settes direkte i øyet.

Kapillaroskopi er en metode for å undersøke de minste blodårene i neglesengene (kapillarer). Til dette brukes et mikroskop.

Karpaltunnelsyndrom gir nummenhet eller bortdovning (parestesier) i hånd og fingre, ofte sammen med smerter og redusert kraft. Det kommer av at medianusnerven, som går sammen med bøyesenene til fingrene i en felles tunnel, kommer i klem.

Hånden består av mange små knokler med flere små ledd og leddbånd i mellom. I tillegg finnes det flere sener, små muskler, nerver og blodårer i hånden man kan få skader i, og kan trenge behandling for. Målet med operasjonen er avhengig av tilstanden du opereres for. Det kan være gjenoppretting av håndens strukturer, spalting av leddbånd eller seneskjeder, fjerning av knokler eller avstivning av ledd.

En kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.

Det er viktig å komme i gang med aktivitet tidligst mulig etter operasjonen for å forebygge komplikasjoner og få god bevegelighet i leddet. Det er ingen restriksjoner når du har fått protese i kneleddet, men det er viktig med en god balanse mellom aktivitet og hvile, slik at du i størst mulig grad forebygger hevelse.

Første gang man setter inn en kneprotese, kalles det en primær kneprotese. Kneprotese er aktuelt for personer med slitasje og skader i kne. Målet med kneproteseoperasjon er å lindre smerter og forbedre funksjonen i kneet. 90 prosent av kneproteser holder i minst 10 år. Dersom en kneprotese ikke lenger fungerer tilfredsstillende, kan det være aktuelt å skifte protesen. Dette kan gjøres ved å bytte ut hele protesen eller deler av den. En slik protesebytteoperasjon, også kalt revisjonsoperasjon, er naturlig nok mer omfattende enn den første (primære) proteseoperasjonen.

Fluoresceinangiografi er en metode for å undersøke blodsirkulasjonen i netthinnen. Et gult fargestoff (fluorescein) sprøytes inn i en blodåre slik at vi kan følge fargestoffet i netthinnens blodkar ved hjelp av fotografier. Metoden brukes i diagnostisering av netthinnelidelser.

Kortison virker betennelsesdempende og brukes blant annet for å dempe høy sykdomsaktivitet ved revmatiske sykdommer.

Ved øyeoperasjoner kan det oppstå små blødninger. Dersom disse småblødningene går ut i vevet, blir det hevelse og blåfarge rundt øynene. Dette er ikke farlig, men kan kjennes ubehagelig. For å minske dette ubehaget behandler vi med kuldebrille. Disse brillene er laget i myk plast og er fylt med en flytende masse som stivner når de legges i fryseren.

Leddgikt, eller revmatoid artritt, er en kronisk leddsykdom preget av hovne ledd, leddsmerter og stivhet. Det er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar går til angrep på egne celler og lager betennelse (inflammasjon) i leddhinnene.

Ved revmatologiske sykdommer kan det oppstå hevelse i ledd på grunn av betennelse/sykdomsaktivitet. Årsak til hevelsen er som regel økt mengde leddvæske. Vi kan tappe leddvæske og sette en sprøyte med kortison for å behandle betente og hovne ledd.

En biopsi er en prosedyre der vi tar ut en bit av vevet fra kroppen for å undersøke den nærmere og kartlegge vevstype. Når cellene blir undersøkt gjennom et mikroskop kan vi stille en diagnose. Leppebiopsi kan bli utført i utredning ved mistanke om Sjøgren syndrom.

Löfgrens syndrom er en form for Sarkoidose, en systemsykdom av ukjent årsak. Du får ofte utslett og leddplager når du rammes av av Löfgrens syndrom.

Menisken på utsiden av kneet (laterale menisk) er svært viktig som støtdemper i den ytre delen av kneet, og den absorberer ca. 70% av belastningen som går gjennom utsiden av kneet. Skader av den ytre menisken er ikke så vanlig som skader på den indre menisken, fordi den er ikke så fast festet til leddkapselen. En skade på den ytre menisken er svært viktig å reparere når det er mulig. Dersom man må fjerne mye av denne menisken vil man utvikle slitasje i den ytre delen av kneleddet.

Menisken på innsiden av kneet (mediale menisk) er en viktig støtdempende struktur i kneleddet. Det er derfor svært viktig å reparere skader i indre menisk når det er mulig, for å unngå tidlig utvikling av slitasje i kneet.

Mortons nevrom er en nerveknute som ligger i forfoten. Nerveknuten finnes vanligvis mellom tåballene til 3. og 4. tå. Nerveknuten kan gi opphav til smerter og ubehag i forfot. Plagene lindres ofte ved tilpasning av skotøy. Et annet navn på samme tilstand er Mortons metatarsalgi.

Undersøkelsen foregår ved hjelp av en maskin som kalles autorefraktor. Den måler hvor godt du ser på avstand med og uten korreksjon, og om du er langsynt, nærsynt og/eller har skjeve hornhinner.

Måling av tåreproduksjonen (Schirmers test) gjøres på pasienter som er under utredning for revmatisk sykdom. Undersøkelsen gjøres poliklinisk eller i forbindelse med innleggelse.

OCT (optical coherence tomography) er en undersøkelse som tar et tverrsnittbilde av netthinnen og måler tykkelsen til de ulike lagene i netthinnen. Bildene kan gi svært detaljert informasjon om blant annet skarpsynsområdet av netthinnen (makula) og synsnerven.

Informasjon om hvordan du kan stelle operasjonssåret når du kommer hjem fra sykehuset.

Polymyalgia revmatika (PMR) og kjempecellearteritt (GCA) er to revmatiske sykdommer som kan være tilstede samtidig. Polymyalgia er preget av muskelsmerter og stivhet i skuldre og bekkenområdet og kalles ofte for «muskelgikt». Kjempecellearteritt er en betennelse i store og mellomstore blodårer. Tidligere ble kjempecellarteritt ofte kalt for «temporalisarteritt» fordi man kan få betennelse i blodårer i tinningen. Det viser seg imidlertid at det er mange andre blodårer som også kan bli betente.