Revmatologisk avdeling

Beinskjørhet (osteoporose)

Osteoporose forekommer vanligvis hos personer over 50 år. Diagnosen kan stilles ved at man har hatt et lavenergibrudd (brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske), eller ved en kombinasjon av gjennomgått lavenergibrudd og lav beintetthet målt med DXA-teknikk (dual-energy X-ray absorptiometry, DXA). Behandling av osteoporose kan startes av fastlege eller av sykehuslege. Noen pasienter blir henvist til vurdering hos spesialist fordi det kan være mistanke om bakenforliggende sykdommer eller kompliserende forhold.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Beinskjørhet (osteoporose)

Beinskjørhet (osteoporose)

Beinskjørhet gjør at du lettere brekker bein. Tilstanden er mest vanlig hos eldre kvinner. Mat og kosttilskudd som inneholder kalsium og vitamin D bidrar til å styrke beinbygningen.

​​​Beinvev dannes og brytes ned i skjelettet hele tiden. Når du er ung, kan du lage nye beinceller fortere enn de gamle forsvinner. Beinbygningen vokser og blir sterkere.

Med alderen brytes beinvevet raskere ned enn du lager nytt. Denne utviklingen begynner omtrent når du er 35 år gammel. Når beinmassen inne i knoklene svekkes slik at brudd blir mer sannsynlig, kalles det osteoporose på fagspråket, og beinskjørhet på folkemunne.

Symptomer på beinskjørhet

De vanligste symptomene på beinskjørhet er:

  • beinbrudd
  • ryggsmerter
  • krum rygg

Du vil oftest ikke merke noe til beinskjørhet før du eventuelt får et brudd. Beinskjørhet i seg selv er ikke vondt inntil du brekker noe. Det er bein i ryggsøylen, håndleddet og lårhalsen som vanligvis knekker ved beinskjørhet.

Akutte smerter i ryggen kan skyldes brudd i ryggvirvlene. Kroniske smerter og stivhet kan oppstå etter gamle brudd på grunn av skjevbelastninger.

Har du alvorlig beinskjørhet kan du bli krum i øvre del av ryggen. Nederste ribbein kan også legge seg på hoftekammen på grunn av delvis sammenfall (kompresjonsbrudd) i ryggvirvlene.

Mange brekker bein uten å ha osteoporose, men årsaken er da ofte en ulykke. Hos personer med beinskjørhet skal det mye mindre påkjenninger til før bein brekker (lavenergibrudd).

Ved mistanke om beinskjørhet, kan du bli henvist til beinmassemåling. En vanlig undersøkelsesform er en såkalt dobbel røntgenabsorbsjonsmetri (DXA-skanning).​ Denne undersøkelsen bruker svak røntgenstråling. Undersøkelsen kan gjentas etter fem års behandling for å sjekke hvordan tilstanden utvikler seg og om behandlingen virker.

Les mer om Beinskjørhet (helsenorge.no)

Innledning

Ved mistanke om osteoporose kan du henvises til beintetthetsmåling (DXA). Dersom osteoporose påvises, og spesielt dersom det foreligger andre faktorer som også gir økt risiko for brudd, vil legen din anbefale tiltak og behandling. Dette for å minske faren for senere brudd. Det samme gjelder om du har hatt ett eller flere lavenergibrudd - det i seg selv kan være nok til å stille diagnosen beinskjørhet og anbefale behandling. Behandlingen startes ofte hos fastlege eller ortoped (hvis du har hatt brudd). Ved kompliserende faktorer, blir beinskjørhet utredet og behandlet hos spesialist i revmatologi eller endokrinologi.

Henvisning og vurdering

Diagnosen beinskjørhet stilles enten ved beintetthetsmåling, eller ved at du har hatt ett eller flere typiske lavenergibrudd. Beintetthetsmåling gjøres på røntgenavdelinger eller på egne spesialistpoliklinikker. Det er fastlege eller annen behandlende lege som henviser deg  og avgjør hvorvidt du trenger behandling eller vurdering hos spesialist.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning til beintetthetsmåling/osteoporosevurdering bør inneholde:

  1. Anamnese

    a. Familieanamnese på brudd - særlig om mor/far har hatt hoftebrudd/lårhalsbrudd
    b. Egen bruddanamnese – tap av høyde fra ung alder
    c. BMI, røyking, tidlig menopause, inaktivitet/bevegelseshemming
    d. Sykdommer som disponerer for beinskjørhet (f.eks. kroniske inflammatoriske sykdommer, diabetes, hyperthyreose, hyperparathyroidisme, malabsorbsjon, nyresvikt, alkoholisme)
    e. Medikamenter som disponerer for beinskjørhet (f.eks. glukokortikoider, aromatsehemmere, antiandrogener, antiepileptika, protonpumpehemmere)
    f. Tidligere behandling for osteoporose

  2. Røntgen av ryggen kan være nyttig før undersøkelsen dersom det foreligger høydetap over 3-4 cm hos eldre pasienter og mistanke om virvelbrudd. Dersom det foreligger atraumatiske virvelbrudd er det oftest indikasjon for behandling – uansett resultatet av beintetthetsmåling – og eventuelt utredning for andre bakenforliggende sykdommer.

Utredning

Det er ingen forberedelse til undersøkelsen. Vanligvis vil tekniker eller sykepleier ha en samtale med deg for å klarlegge om du har andre risikofaktorer for osteoporose før selve beintetthetsmålingen.

Les mer om Beintetthetsmåling

Beintetthetsmåling

Et sterkt benvev gjør at knoklene ikke brekker når vi faller eller utsettes for andre støt mot kroppen. Med alderen kan benvevet tape noe av styrken sin og som følge av dette kan vi bli mer utsatt for benbrudd eller brister i benmassen. Denne tilstanden kalles benskjørhet (osteoporose). Diagnosen stilles ved måling av beinmasse.

Målingene gjøres ved en enkel røntgenundersøkelse med en metode som kalles DXA.Metoden gir mindre stråling enn vanlig røntgen.Det erbentettheten i hofte og nederste del av ryggen som måles.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser. Imidlertid er det lurt å ha påklær som ikke har knapper eller glidelåsi midje/ lårområde.

  2. Under

    Før undersøkelsen vil du bli bedt om å svare på en del spørsmål for å avklare risiko for brudd.Det spørresblant annet omsykdom, medisiner, livsstil og arv. Videre registreres forebyggende medisiner du eventueltbruker.Det er fint om dukan oppgi når du startetmed disse medisinene.

    Selve undersøkelsen foregår ved at du legger deg på en røntgenbenk. Duligger på ryggen med bena ut til sidene. For å fåriktig vinkel på hofteleddeneunder målingen settesen kasse med skrå sidermellom føttene. Ryggen og hoftene skannes av en "arm" sombeveger segover deg. Dette tar ca. 10 minutter.

  3. Etter

    En lege beskriver bildene, og både du og din fastlege får resultatet i posten. Hvisresultatet viser at du trenger behandling,vil legenkomme med forslag til hva som bør iverksettes. Dersom målingene viser forstadiet til benskjørhet (osteopeni), eller benskjørhet ( osteoporose), gjentas målingene etter 1-2 år for å følge en eventuell utvikling slik at du får riktig behandling.

Vær oppmerksom

Det er ingen komplikasjoner forbundet med denne undersøkelsen.

Gå til Beintetthetsmåling

Avdeling
Osteoporose poliklinikk

Beintetthetsmålingen tar ca 15 minutter. Det vil bli sendt en rapport med resultater av undersøkelsen til fastlegen din med anbefalinger om videre behandling og eventuelt kontroll. Den samme rapporten kan du da lese i journalen din dersom undersøkelsen foregår på en osteoporosepoliklinikk på sykehus. I noen tilfeller vil du få tilbud om en samtale med sykepleier direkte i etterkant av undersøkelsen. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.

Behandling

Behandling av osteoporose har som mål å styrke beinvevet og minske risiko for nye brudd. Behandling kan innebære både endring av livsstil og medikamenter mot beinskjørhet. Ved osteoporose som skyldes annen sykdom, retter behandling seg også mot den aktuelle sykdommen.

Ikke-medikamentelle tiltak (ting du kan gjøre selv)

Fysisk aktivitet kan ha gunstig innvirkning på skjelettet, styrke muskler og redusere falltendens. Kostholdet er viktig, særlig er det viktig med nok kalsium og vitamin D. Tilskudd med kalsium og vitamin D kan være nødvendig. Røyking og overforbruk av alkohol har negativ virkning på beinvev, og røykeslutt og reduksjon av alkoholinntak er viktig. Tiltak for å forebygge fall (som for eksempel synsundersøkelse, fjerne snublefeller i hjemmet, blodtrykksmåling og medikamentgjennomgang hos fastlege) samt eventuelt hoftebeskyttere kan være nyttig for dem som er ustø til beins.

Medikamentell behandling

Tilskudd av kalsium og vitamin D er ofte nødvendig. Vanlig førstevalgsbehandling er bisfosfonater. Bisfosfonater hemmer nedbryting av beinvev og øker beintettheten ved at mer kalk bindes til skjelettet. Eksempler på slike midler er alendronat, risedronat og zoledronat. Alendronat og risedronat er tabletter som tas en gang i uken, mens zoledronat (Aclasta) gis intravenøst en gang i året. Det er viktig at du tar tablettene nøyaktig som det står i bruksanvisningen og at du ikke utelater den enkelte ganger. Dette for at medisinen skal virke best mulig. Andre medikamenter mot beinskjørhet er teriparatide (Forsteo, som gis som daglige sprøyter i inntil 2 år) og som øker mengden bein i skjelettet, og denosumab (Prolia, som gis som sprøyter en gang i halvåret) og som virker tilsvarende som bisfosfonater.

Hjelper behandling?

Medikamenter kan redusere risiko for nye brudd med inntil 50 prosent. Dette betyr at dersom risikoen er lav i utgangspunktet, kan en ikke forvente så stor tilleggseffekt. Hos en gruppe med høy risiko for nye brudd (for eksempel eldre kvinner med tidligere brudd og påvist osteoporose) vil 50 prosent nedgang i risiko ha stor betydning.

Oppfølging

Oppfølging av beinskjørhet skjer enten hos den som har iverksatt behandlingen, for eksempel i sykehus eller hos fastlege. Noen ganger anbefales kontroll av beintettheten etter 2-5 år med samtidig vurdering av behandlingsopplegget.

For mange er det nok å behandle beinskjørhet med medikamenter i 3-5 år og deretter kontrollere beintettheten med jevne mellomrom for å se om det er nødvendig å starte behandlingen igjen. Noen har nytte av lenger behandling, mens andre klarer seg kun med en engangsdose med zoledronat. Hvor lang behandling du skal ha vil fastlegen eller den som har iverksatt behandlingen ta stilling til.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kurs og opplæring

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Betaling av egenandel

Betaling gjøres i ekspedisjonen i 2.etasje.

Som pasient må du betale egenandel, opp til frikortgrensen, for konsultasjon/behandling og ved røntgenundersøkelse.

Med frikort slipper du å betale egenandel i inneværende kalenderår. Det kan også påløpe et ekstra fast gebyr for materiell.

Dersom du blir syk, og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandeler og frikort her

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Blomster er ikke tillatt i sengeposten.

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.

Les mer om fotografering og filming

Har du vært på sykehus eller vært i kontakt med helsetjeneste utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene?

Les mer her

Kafe og kiosk

Kafeen er midlertidig stengt pga smittevernstiltak.

Kafeen er betjent fra kl. 08:00-14:00, utenom dette tidspunktet er det selvbetjening. Her kan du kjøpe rundstykker med pålegg, diverse drikke, snacks og yoghurt-produkter.

Kafeen er tilgjengelig for både pasienter og pårørende.

Parkering

​Vi har gratis parkering, men få plasser. Pasienter kan parkere på vår parkeringsplass tvers ovenfor sykehuset. Det er ofte trangt om plassen, så vær ute i god tid.  Så langt det er mulig anbefales offentlig transport

Parkeringsbevis hentes i resepsjonen i 1.etg.

Pasientjournal - Innsyn og bestilling av utskrift av egen journal

 

Røyking

​Betanien Hospital er et røykfritt sykehus - røyking er ikke tillatt. Dette gjelder også området rett utenfor hovedinngangen.

Tilgang til internett

​Vi tilbyr gratis trådløst nettverk. Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Les mer om pålogging her

Verdisaker

​Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset.
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

Fant du det du lette etter?