Revmatologisk avdeling

Bekhterev og andre spondyloartritter

Spondyloartritt er en gruppe kroniske leddsykdommer kjennetegnet av betennelse i ledd i ryggsøylen eller bekkenet, ileosakralledd, og/eller betennelse i ledd i armer og ben. I tillegg til leddbetennelse kan det forekomme betennelser i senefester og i øyets regnbuehinne, iridosyklitt.

Innledning

Ankyloserende spondylitt, tidligere også kalt Bekhterevs sykdom, er den mest kjente i denne diagnosegruppen. Andre diagnoser er psoriasisartritt, reaktiv artritt og artritt ved tarmsykdommene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Symptomene og behandlingsprinsippene for de ulike spondyloartrittene er i stor grad like.

Spondyloartritt kan arte seg forskjellig. Hovedsymptomene er smerter og stivhet, ofte nattlige smerter nederst i ryggen. Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer alvorlig sykdomsforløp hvor leddskade kan oppstå. Påvirkning av indre organer er sjelden, men sykdommene kan gi økt risiko for å utvikle hjerte-karsykdom, og hos noen benskjørhet, osteoporose. Generell tretthet er vanlig.

Spondyloartritt oppstår nesten alltid før 40 års alder, oftest allerede i 20-årene.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Symptomer og sykdomstegn

Dersom det er mistanke om at du har spondyloartritt vil du bli henvist av fastlegen din til spesialist/revmatolog. Opplysningene fra fastlegen gir grunnlag for hvor raskt du vil bli innkalt til vurdering. Revmatologen vil snakke med deg og undersøke ryggen og leddene dine. Ofte vil du også møte en fysioterapeut. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon, og i tillegg vil det bli tatt noen blodprøver av deg. Blodprøvene vil vise om betennelsesmarkører (SR og CRP) er forhøyet. Tilstedeværelse av vevstypen HLA-B27 øker sannsynligheten for diagnosen, men man kan ha spondyloartritt uten å ha denne vevstypen.

 For å diagnostisere leddbetennelse (artritt) i ryggen og bekkenet tas ofte MR-undersøkelse, mens ultralyd brukes for å vurdere ledd i armer og ben. Vanlige røntgenbilder kan også være aktuelt. Slike bildeundersøkelser kan kartlegge omfanget av artritter og eventuelle leddskader.

Omfanget og varigheten av leddbetennelse (artritter) sammen med funn på andre undersøkelser og dine opplysninger vil være det som danner grunnlaget for en spondyloartrittdiagnose. Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger vil det være nødvendig med flere undersøkelser og videre oppfølging før tilstanden blir avklart.

Behandling

Behandling for spondyloartritt består av både trening og medisiner. Fysioterapeut vil gi deg råd og treningsveiledning. For noen kan trening være tilstrekkelig behandling for sykdommen, mens for andre er det også nødvendig med medikamentell behandling for å lindre plagene og hindre leddskade.

Du vil få informasjon om oppstart av medisiner på sykehuset, og det vil bli planlagt oppfølging for å vurdere effekten. Ofte er det nødvendig å ta blodprøver hos fastlegen mellom avtalene på sykehuset. Det vil du få egen informasjon om. Spondyloartritt behandles med medisiner som enten gis som tabletter, sprøyter eller som infusjon (at legemidlet gis inn i blodbanen via en kanyle). Sprøyter med kortison rett i leddene kan brukes som et supplement.

Under oppfølgingen på sykehuset vil du kunne møte både leger, sykepleiere og fysioterapeuter. I tillegg til vanlige konsultasjoner kan det hende du blir bedt om å fylle ut digitale kartleggingsskjemaer.

Symptom-reduserende legemidler:

NSAIDs (non-steroidal anti-inflammatory drugs), for eksempel ibuprofen, har ofte god effekt på spondyloartritt. Milde smertestillende medisiner som paracetamol kan brukes.
Kortisonholdige legemidler som prednisolon gir rask, men ofte kortvarig bedring ved betennelser i armer og ben. De har sjelden effekt på rygg- og bekkensymptomene.

Sykdoms-modifiserende legemidler:

DMARDs (disease modifying anti rheumatic drugs) kan bremse sykdomsutviklingen. Ved artritter i rygg og bekken har biologiske DMARDs en sentral rolle i behandlingen.

Det kan ta flere uker før DMARDs gir effekt, derfor brukes ofte symptom-reduserende legemidler parallelt.

Effekten av medisinene vil bli vurdert hyppig i begynnelsen, og behandlingen vil bli endret ved behov. Ved god effekt av medisinene kan det gå lenger tid mellom hver time på sykehuset, og man kan sammen med behandler vurdere å trappe ned eller slutte med medisiner.

Oppfølging

Behandlingen av spondyloartritt kan gå over mange år. Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene, og at man skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter på linje med friske personer.

I perioder med lav sykdomsaktivitet, og når DMARDs ikke brukes, er det ofte ikke bruk for oppfølging hos spesialist, og timer på sykehuset kan gjøres sjeldnere eller avsluttes. Skulle sykdommen senere blusse opp kan du henvises på nytt av fastlegen din.

Å leve godt med spondyloartritt

God kunnskap om sykdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for å mestre din situasjon, og å ta gode valg for deg og helsen din. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har lignende helseutfordringer. Sykehuset arrangerer lærings- og mestringskurs med tanke på dette. Pårørende oppfordres til å delta.

Livsstilen man har kan påvirke sykdomsforløpet ved spondyloartritt. Det anbefales å ha et sunt kosthold, unngå tobakk og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold for mennesker med spondyloartritt er i prinsippet lik anbefalingene for friske mennesker.

Dersom du har utfordringer med fysisk aktivitet eller utførelse av aktiviteter i hverdagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut være nyttig. Dette kan du snakke med din behandler om.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Betaling av egenandel

Betaling gjøres i ekspedisjonen i 2.etasje.

Som pasient må du betale egenandel, opp til frikortgrensen, for konsultasjon/behandling og ved røntgenundersøkelse.

Med frikort slipper du å betale egenandel i inneværende kalenderår. Det kan også påløpe et ekstra fast gebyr for materiell.

Dersom du blir syk, og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandeler og frikort her

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Blomster er ikke tillatt i sengeposten.

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.

Les mer om fotografering og filming

Hindre smitte

​Koronaviruset (Covid-19)

Mer om hva du skal gjøre som pasient eller pårørende hos oss

Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Les mer om MRSA her  MRSA informasjonsbrosjyre.pdf

Les mer om VRE her     VRE informasjonsbrosjyre.pdf

Les mer om ESBL her   ESBL informasjonsbrosjyre.pdf

Kafe og kiosk

Kafeen er midlertidig stengt pga smittevernstiltak.

Kafeen er betjent fra kl. 08:00-14:00, utenom dette tidspunktet er det selvbetjening. Her kan du kjøpe rundstykker med pålegg, diverse drikke, snacks og yoghurt-produkter.

Kafeen er tilgjengelig for både pasienter og pårørende.

Parkering

​Vi har gratis parkering, men få plasser. Pasienter kan parkere på vår parkeringsplass tvers ovenfor sykehuset. Det er ofte trangt om plassen, så vær ute i god tid.  Så langt det er mulig anbefales offentlig transport

Parkeringsbevis hentes i resepsjonen i 1.etg.

Pasientjournal - Innsyn og bestilling av utskrift av egen journal

 Utskrift på papir

Dersom du ønsker utskrift på papir må du sende inn skjema til:

Betanien Hospital
Bj. Bjørnsonsgt 6
3722 Skien

Anmodning om journalkopi fra Betanien Hospital (PDF)

Røyking

​Betanien Hospital er et røykfritt sykehus - røyking er ikke tillatt. Dette gjelder også området rett utenfor hovedinngangen.

Tilgang til internett

​Vi tilbyr gratis trådløst nettverk. Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Les mer om pålogging her

Verdisaker

​Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset.
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

Fant du det du lette etter?