Biologisk behandling og tsDMARDs ved revmatisk sykdom

Behandlingsprogram, Revmatologisk avdeling

Biologiske legemidler og målrettede (targeted) syntetiske DMARDs (tsDMARDs) er medikamenter som er spesialdesignet for å hemme/blokkere spesifikke trinn i betennelsesprosessen. Biologiske legemidler er, til forskjell fra vanlige, syntetisk framstilte legemidler, fremstilt fra biologisk materiale. tsDMARDs er, som navnet tilsier, syntetiske medikamenter.

Innledning

Behandlingen vurderes for pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende eller ikke tåler annen type behandling. Det er krav om at sykdommen har en bestemt alvorlighetsgrad og at du har forsøkt annen behandling først. Ofte kombineres biologiske legemidler med andre legemidler mot revmatisk sykdom.

Det finnes ulike typer biologisk behandling som benyttes mot revmatiske sykdom

  • TNF alfa hemmere mot leddgikt, spondyloartritter og psoriasisleddgikt
  • B celle hemmer mot leddgikt
  • T celle hemmer mot leddgikt 
  •  Interleukin 6 hemmer mot leddgikt
Mer informasjon om de enkelte legemidlene

Behandlingen vurderes for pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende eller ikke tåler annen type behandling. Det er krav om at sykdommen har en bestemt alvorlighetsgrad og at du har forsøkt annen behandling først. Ofte kombineres biologiske legemidler eller tsDMARDs med andre legemidler mot revmatisk sykdom.

 

Det finnes ulike typer biologisk behandling som kan benyttes

  • TNF alfa hemmere mot leddgikt, spondyloartritt og psoriasisleddgikt
    • Infliximab, Etanercept, Adalimumab, Certolizumab, Golimumab
  • B celle hemmer mot leddgikt og bindevevssykdommer/vaskulitter
    • Rituximab, Belimumab (kun ved SLE)
  • T celle hemmer mot leddgikt
    • Abatacept
  • Interleukin 6 hemmer mot leddgikt
    • Tozilizumab, Sarilumab
  • Interleukin 1 hemmer mot systemisk leddgikt og autoinflammatoriske sykdommer
    • Anakinra, Canakinumab
  • Interleukin 17 hemmer mot psoriasisartritt og spondyloartritt
    • Secukinumab, Iksekizumab
  • Interleukin 12/23 hemmer mot psoriasisartritt
    • Ustekinumab

Følgende tsDMARDs kan benyttes

  • JAK-hemmere mot leddgikt og psoriasisartritt
    • Tofacitinib, Baricitinib, Upadacitinib

Henvisning og vurdering

Revmatologisk avdeling henviser til denne behandlingen.

Utredning

Legen vil vurdere om du har andre sykdommer som gjør at denne behandlingen ikke vil være gunstig for deg. Dette kan blant annet gjelde ved kreftsykdom og hjertesvikt.

 

Før du kan starte med biologisk behandling eller tsDMARDs må det gjøres flere forundersøkelser. Du må ta blodprøver for å utelukke leverbetennelse (hepatitt) og tuberkulose. Røntgenundersøkelse av lungene (røntgen thorax) må også gjøres. 

Les mer om Blodprøver

Blodprøver

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene. 

    Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men blir tatt imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt å ta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført. 

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig. 

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Når blodprøven blir tatt fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvarklare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar. 

Gå til Blodprøver

 
 


Dersom prøvesvarene viser at du kan behandles med biologisk medisin, anbefaler vi at du vaksinerer deg mot sesonginfluensa og lungebetennelse så fort som mulig. Kontakt fastlegen om dette. 

Behandling

Biologisk behandling gis som intravenøs infusjon eller injeksjon:

  • Intravenøs behandling gjentas med intervaller fra 1-6 måneder (eller lenger) avhengig av type medikament. Før oppstart får du informasjon om behandlingen. 
  • Injeksjonsbehandling, med sprøyte som du setter selv, gjentas med intervaller fra 1-4 uker avhengig av type medikament. Du vil få informasjon om medisinen og opplæring i sprøytesetting.
    Resept på medisinen sendes elektronisk til apotek. Det gjør at du kan hente medisinen på det apoteket du selv velger. 

tsDMARDs gis som daglige tabletter.

Så lenge behandlingen varer skal du regelmessig ta blodprøver hos fastlegen. Du har selv ansvar for dette. 

Ved oppstart av behandlingen får du utlevert et skjema med oversikt over hvilke blodprøver du skal ta og hvor ofte. 

Behandlingen varer ofte over flere år. 

Dersom du skal ha tannbehandling eller operasjon må lege vurdere hvor lang pause du bør ta fra behandlingen. 

Oppfølging

Etter ca. 3 måneder blir du innkalt til kontroll hvor effekten av behandlingen blir vurdert. Dersom ønsket effekt har uteblitt, kan andre medikament vurderes. Biologisk behandling kan også gis i kombinasjon med andre legemidler mot revmatisk sykdom. 

Som en del av oppfølgingen kan du ved behov bli henvist til en eller flere av faggruppene i tverrfaglig team; sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom.

 

En del av kontrollene vil i starten foregå hos sykepleier. Sykepleieren supplerer legen med nødvendig informasjon om sykdommen, medikamentene og andre relevante tema. For å begrense leddskade, er det ønskelig å slå ned sykdomsaktiviteten raskt. For å vurdere sykdomsaktivitet, bruker vi informasjon som du legger inn på data rett før konsultasjonen, samt leddundersøkelse ved sykepleier eller lege.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Infeksjoner

Luftveisinfeksjoner som bihulebetennelse og lungebetennelse kan oppstå hyppigere enn ellers. Det samme gjelder urinveisinfeksjoner.

Om du har diabetes eller har nedsatt immunforsvar kan du lettere få ulike infeksjoner. Kontakt fastlegen om du får tegn på infeksjon som feber, vedvarende hoste, vond hals, slapphet / trøtthet, svie / sterk lukt ved vannlating.
Ved infeksjonssykdom må biologisk behandling utsettes.

Kurs og opplæring

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Revmatologisk avdeling
Telefon
Revmatologisk brukerstøtte: 35 90 07 87
mandag - fredag 09:00 - 11:00 og 12:00 - 14:00
Betanien Hospital
Besøksadresse
Bjørnstjerne Bjørnssonsgate 6(Kart)
Bjørnstjerne Bjørnssonsgate 6, 3722 Skien
Telefon
35 90 07 00
E-post

Praktisk informasjon

Betaling av egenandel

Betaling gjøres i ekspedisjonen i 2.etasje.

Som pasient må du betale egenandel, opp til frikortgrensen, for konsultasjon/behandling og ved røntgenundersøkelse.

Med frikort slipper du å betale egenandel i inneværende kalenderår. Det kan også påløpe et ekstra fast gebyr for materiell.

Dersom du blir syk, og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandeler og frikort her

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Blomster er ikke tillatt i sengeposten.

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.

Les mer om fotografering og filming

Har du vært på sykehus eller vært i kontakt med helsetjeneste utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene?

Les mer her

Kafe og kiosk

Kafeen er betjent fra kl. 08:00-14:00, utenom dette tidspunktet er det selvbetjening. Her kan du kjøpe rundstykker med pålegg, diverse drikke, snacks og yoghurt-produkter.

Kafeen er tilgjengelig for både pasienter og pårørende.

Parkering

​Vi har gratis parkering, men få plasser. Pasienter kan parkere på vår parkeringsplass tvers ovenfor sykehuset. Det er ofte trangt om plassen, så vær ute i god tid.  Så langt det er mulig anbefales offentlig transport

Parkeringsbevis hentes i resepsjonen i 1.etg.

Pasientjournal - Innsyn og bestilling av utskrift av egen journal

 

Røyking

​Betanien Hospital er et røykfritt sykehus - røyking er ikke tillatt. Dette gjelder også området rett utenfor hovedinngangen.

Tilgang til internett

​Vi tilbyr gratis trådløst nettverk. Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Les mer om pålogging her

Timeavtale - endre eller avbestille

MinJournal er et nettsted som tilbyr tjenester for sikker kommunikasjon mellom pasient og sykehus.

Som pasient ved Betanien Hospital har du mulighet til å endre din timeavtale på internett ved enkelte poliklinikker/dagtilbud. Det blir opplyst i innkallingsbrevet fra sykehuset om dette.

For å endre timeavtale - gå inn på www.minjournal.no

klikk på "Åpne tjenester"
velg Betanien Hospital
velg  den avdelingen som står i innkallingsbrevet ditt
velg  "Endre timeavtale"

Du kan også ringe til brukerstøtte

Se telefonnummer her

Verdisaker

​Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset.
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

Fant du det du lette etter?