HELSENORGE
Øye avdeling

Grønn stær (glaukom)

Grønn stær (glaukom) er en kronisk, livslang øyesykdom som er mest vanlig hos voksne over 60 år, men som kan opptre i alle aldre. En sjelden gang kan sykdommen også være medfødt. Glaukom fører til at synsnerven fra øyet til hjernen blir skadet og dette gir utfall i synsfeltet.

Innledning

Høyt øyetrykk er en risikofaktor for utvikling av grønn stær, og øyetrykket er det vanligste utgangspunktet for behandling. Det er individuelt hvor høyt øyetrykk synsnerven tåler før den tar skade. I noen tilfeller kan grønn stær utvikles selv om øyetrykket er innenfor normalområdet, såkalt normaltrykksglaukom.

Sykdomsforløp


Ubehandlet fører sykdommen til gradvis økende skade på synsnerven med økende utfall i sidesynet og kan i siste instans føre til blindhet. Når skaden først er skjedd, er den ikke reversibel. Det vil si at den ikke kan behandles eller opereres bort. Skarpsynet holder seg lenge normalt og blir påvirket først i sen fase av sykdomen. I begynnelsen er det få / ingen symptomer og mange kan derfor ha hatt sykdommen i lang tid (mange år) før diagnosen blir stillet. Målet med all behandling er å stoppe utviklingen og unngå videre skade på synsnerven.

Arvelig disposisjon


Det foreligger en arvelig disposisjon for utvikling av sykdommen, og det er derfor en tendens til at sykdommen går igjen hos nære slektninger. Ved kjent grønn stær hos nære slektninger, bør man bli testet for sykdom regelmessig fra 30-40 års alder.


Henvisning og vurdering

Fastlegene kan henvise pasienter med mistanke om grønn stær til videre utredning i spesialisthelsetjenesten og kan da henvise til avtalespesialister i øyesykdommer. Dersom nødvendig henviser øyelegene videre til behandling ved øyeavdelingen på Betanien Hospital. 

Dersom den grønne stæren ikke lenger lar seg regulere tilfredsstillende, vil øyelegen henvise til sykehusavdeling for utredning med tanke på laserbehandling eller evt. operasjon. Universitetsklinikkene er tredjelinjetjeneste og skal primært ikke utrede eller følge opp pasienter med velregulert grønn stær.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det er i utgangpunktet spesialisthelsetjenesten med avtalespesialister eller helprivate øyeleger som starter behandling, og følger opp pasienter med glaukom. De vil henvise pasienten til operasjon for grønn stær dersom det blir nødvendig.

Henvisingen skal inneholde resultater fra flere spesialundersøkelser, som i utgangspunktet bare øyeleger utfører. Operasjoner for grønn stær foregår i dag nesten utelukkende ved sykehusavdelinger. Universitetsklinikkene er tredjelinjetjeneste og skal primært ikke utrede eller følge pasienter med velregulert grønn stær.

Utredning

Som regel møter du til en forundersøkelse ved øyeavdelingen der du skal behandles. Da gjøres flere tilleggsundersøkelser av øynene slik at det blir gjort opp status og blir avgjort om det er operasjonsindikasjon. Da vil du også få informasjon om hva slags operasjon som det planlegges å utføre.

Behandling

Øyendråper

Glaukom blir vanligvis behandlet med øyendråper, enten en eller flere dråper som må dryppes regelmessig hver dag. Noen typer grønn stær kan behandles med laser, men dette gjelder ikke alle. Laserbehandlinga kan være i steden for eller som supplement til dråpebehandling.

Operasjon

Dersom sykdommen blir forverret  på tross av øyendråper og eventuell gjennomført laserbehandling, vil det kunne være aktuelt med operasjon.

Som regel møter du til en forundersøkelse ved øyeavdelingen der du skal opereres. Da gjøres flere tilleggsundersøkelser av øynene slik at det blir gjort opp status og blir avgjort om det er operasjonsindikasjon. Da vil du også få informasjon om hva slags operasjon som det planlegges å utføre.

Det dreier seg oftest om filtrerende kirurgi. Det betyr at det blir laget en alternativ drenasjevei for å lede væsken ut av øyet (trabekulektomi, stålventil eller tube) og på denne måten senke øyetrykket.

Noen ganger er det stor risiko for at operasjonen med den nye filtrasjonsvegen skal gro igjen på sikt. Derfor bruker mange et medikament lokalt på øyet for å hindre at det skal gro så godt (medikamentet som brukes er en lokal cellegift eller en anti-vekstfaktor). Om dette skal brukes på ditt øye under operasjonen, vil du bli informert om dette før inngrepet.

Operasjon for grønn stær blir gjort i lokalbedøvelse med en kombinasjon av bedøvende dråper og en mindre, sprøytebedøvelse. Dette vil si at du er våken og kan snakke med operasjonspersonalet underveis. Operasjonen tar ca. 1 time.

Formålet med operasjon er at øyetrykket skal senkes for å forhindre ytterligere skade. Operasjonen gjør deg ikke frisk, og du vil trenge regelmessig oppfølging resten av livet.

Les mer om Grønn stær-operasjon (trabekulektomi)

Grønn stær-operasjon (trabekulektomi)

Hvis du har grønn stær, på fagspråket kalt glaukom, er synsnerven skadet. Dersom annen behandling ikke virker, kan kirurgi være aktuelt. Hensikten er da å skape et avløp for væsken (kammervannet) inne i øyet slik at trykket faller. En av operasjonene for å redusere trykket i øyet kalles trabekuletomi.

Operasjonen tar omtrent en time. Den kan gjøres under lokalbedøvelse eller i narkose, altså mens du er lagt i søvn.

  1. Før

    Bruk vanlige øyedråper som normalt fram til operasjonsdagen. Hvis du bruker diamoxtabletter skal du snakke med øyelegen om når du skal slutte med disse i forkant av operasjonen. Bruker du blodfortynnende tabletter skal du slutte med disse i forkant (se mer infor under). Du får smertestillende, for eksempel paracetamoltabletter, før operasjonen.

    På sykehuset

    Pasienter med lang reisevei til sykehuset, blir som oftest innlagt dagen før operasjonen skal utføres. Dersom du har kort reisevei eller har planlagt dagkirurgisk operasjon, møter du opp på selve operasjonsdagen, i god tid før inngrepet. Øyet skal forberedes med rensedråper, og de fleste får (tilbud om) en beroligende tablett i forkant av operasjonen slik at de slapper godt av

    Forberedelser før operasjon

    •Det er viktig i forkant av operasjonen å informere om alle typer medisiner du bruker (ikke bare øyendråpene). Ta dem gjerne med ved innleggelse på sykehuset.

    •Bruker du blodfortynnende medisiner er det viktig å informere om dette i god tid før operasjonen. Det finnes flere typer blodfortynnende medisiner og det varierer ut fra medikament til medikament hvor lang tid i forkant av operasjonen du skal slutte å ta dem. Kontakt fastlegen din for å avgjøre om dette er forsvarlig for deg, ut fra din helsetilstand. Se link for mer informasjon om blodfortynnende medisiner: Antitrombotisk behandling - brev til pasienten (PDF)

    •Har du kjent allergi for et medikament eller flere, er det viktig at du informerer om dette i forkant.

    •Om du får øyekatarr (øyeinfeksjon) de siste par ukene eller dagene før den planlagte operasjonen, må du ta kontakt med avdelingen der du skal opereres. Trolig må øyet ditt behandles med øyendråper med antibiotika og operasjonen må utsettes.

  2. Under

    Operasjonen kan gjøres under lokalbedøvelse eller i narkose, altså mens du er lagt i søvn.

    Under operasjonen lager vi en alternativ drenasjevei for å lede kammervannet ut av øyet og på denne måten senke øyetrykket. Disse operasjonsmetodene (trabekulektomi, ulike shunter eller Ahmedventil) kalles med en samlebetegnelse for filtrerende kirurgi.

    Noen ganger er det stor risiko for at operasjonen med den nye filtrasjonsveien skal gro igjen på sikt. Derfor bruker mange et medikament lokalt på øyet for å hindre at det skal gro så godt (medikamentet som brukes er en lokal cellegift eller en anti-vekstfaktor). Om dette skal brukes på ditt øye under operasjonen, vil du bli informert om dette før inngrepet.

    Formålet med operasjonen er at øyetrykket skal senkes for å forhindre ytterligere skade på synsnerven. Operasjonen fjerner ikke selve glaukomsykdommen, slik at du fortsatt vil trenge regelmessig oppfølging av øyelege også etter operasjonen.

    Under operasjonen

    Operasjon for grønn stær blir gjort i lokalbedøvelse med en kombinasjon av bedøvende dråper og en mindre, sprøytebedøvelse. Lokalbedøvelse gis på ytterflaten av det hvite i øyet. Dette kjennes som et lite stikk, resten av operasjonen er i praksis uten ubehag. Dette vil si at du er våken og kan snakke med operasjonspersonalet underveis. Operasjonen tar ca. 1 time.

    Operasjonen foregår på operasjonsstue hvor du skal ligge på rygg på operasjonsbordet. Det er en steril prosedyre og du ligger under et større operasjonsklede med åpning til øyet som skal opereres. Det vil bli satt på en øyelokks-holder slik at det ikke gjør noe om du blunker under operasjonen.

    Det er anbefalt at du forsøker å se nedover mens operasjonen pågår. Det blir sydd med små sting i øyets slimhinne/overflate. Når operasjonen er ferdig legges det en bandasje med antibiotika-salve på øyet til dagen etterpå.

    Operasjonen tar omtrent en time.

    Du vil få time til kontroll dagen etter operasjonen.

  3. Etter

    Du får som regel bandasje og skjold på øyet det første døgnet.

    Det er vanlig med noe ubehag, stikking og pressfølelse i opererte øye etter operasjonen. Du får med deg smertestillende som tas ved behov.

    Sykemelding er vanlig for de i yrkesaktiv alder og man kan påregne ca. to til fire ukers sykemeldingsperiode.

    Etter det første døgnet får du øyendråper for å dempe betennelsesreaksjon i øyet. Disse skal du dryppe med i flere uker etter operasjonen. Hvor lenge du skal dryppe, vil du bli informert om etter hvert.

    Du skal slutte med de trykksenkende dråpene umiddelbart etter operasjonen.

    Øyet vil være en del rødt de første ukene etter operasjonen, men vil langsom bli normalt blekt igjen. Ruskfølelse er meget vanlig i de første to til fire uker etter operasjonen og skyldes hovedsakelig sting som sitter i slimhinne. Disse vil vanligvis løsne og bli borte av seg selv underveis. Synet på opererte øye vil normalt sett være en del svekket i begynnelsen.

    Det er vanlig med relativt hyppige kontroller etter en operasjon for grønn stær. Det innebærer som regel kontroll dagen etter operasjonen, deretter med noen dagers intervall den første uken, avhengig av type og resultatet av operasjonen.

    Endelig sluttresultat vil være etter ca to til tre måneder, hvor øyetrykket avgjør hvordan tilstanden er regulert. Noen trenger dråper i tillegg til operasjon. Synet blir ikke bedre av denne operasjonen, men formålet er å stoppe utviklingen av synsskaden.

    Restitusjon

    Den første tiden etter operasjonen kan synet være midlertidig nedsatt. Som regel vil synet etter hvert stabilisere seg på samme nivå som før. Vent med å justere evt. briller til du har avtalt dette med øyelegen din.

    Sykemelding

    Behovet for sykemelding vil variere avhengig av hvilken type arbeid du har. De fleste er sykemeld i et par uker etter operasjonen. Vi råder deg til å ikke kjøre bil før øyelegen har gitt klarsignal.

Vær oppmerksom

Kirurgi ser ut til å fungere like godt som laserbehandling eller øyedråper, men kan gi bivirkninger. Alle kirurgiske inngrep er forbundet med risiko, dette gjelder også operasjon for glaukom. Alvorlige komplikasjoner er heldigvis sjeldne.

De vanligste komplikasjonene er:

  • Utvikling av grå stær (katarakt). Det er kjent at operasjon for glaukom kan framskynde utviklingen av grå stær. Dersom det blir utviklet grå stær med innvirkning på synet, kan du få effektiv behandling i form av grå stær (katarakt)-operasjon.
  • Bløding. Mindre blødinger i fremre del av øyet er ikke uvanlig. Blødingen vil ha forbigående innvirkning på synet, men er ellers stort sett uten betydning for det endelige resultatet.
  • Betennelse. Det vil alltid være lett grad av betennelse (inflammasjon) i et nyoperert øye. Øyet kan derfor være litt ømt de første dagene. Alvorlig bakterieinfeksjon er svært sjeldent, men kan være truende for synet.
  • Svekkelse av sentralsynet som komplikasjon til operasjonen er sjeldent, men kan skje ved langtkommet glaukom eller ved uønsket langvarig lavt trykk. Om svekket syn skyldes svært lavt trykk, vil vi kunne gjennomføre alternative behandlingsmetoder for dette

Gå til Grønn stær-operasjon (trabekulektomi)

Avdeling
Øyeavdelingen

Oppfølging

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Alle kirurgiske inngrep er forbundet med risiko, dette gjelder også operasjon for grønn stær. Alvorlige komplikasjoner er heldigvis sjeldne.

De vanligste komplikasjonene er:

  • Utvikling av grå stær (katarakt).  Det er kjent at operasjon for grønn stær kan framskynde utviklingen av grå stær. Dersom det blir utviklet grå stær med innvirkning på synet, kan du få effektiv behandling i form av grå stær-operasjon.

  • Bløding. Mindre blødinger i fremre del av øyet er ikke uvanlig. Blødingen vil ha forbigående innvirkning på synet, men er ellers stort sett uten betydning for det endelige resultatet.

  • Betennelse. Det vil alltid være lett grad av betennelse (inflammasjon) i et nyoperert øye. Øyet kan derfor være litt ømt de første dagene. Alvorlig bakterieinfeksjon er svært sjeldent, men kan være truende for synet.

  • Svekkelse av sentralsynet som komplikasjon til operasjonen er sjeldent, men kan skje ved langtkommen grønn stær eller ved uønsket langvarig lavt trykk. Om svekket syn skyldes svært lavt trykk, vil vi kunne gjennomføre alternative behandlingsmetoder for dette

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Betaling av egenandel

Betaling gjøres i ekspedisjonen i 2.etasje.

Som pasient må du betale egenandel, opp til frikortgrensen, for konsultasjon/behandling og ved røntgenundersøkelse.

Med frikort slipper du å betale egenandel i inneværende kalenderår. Det kan også påløpe et ekstra fast gebyr for materiell.

Dersom du blir syk, og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandeler og frikort her

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Blomster er ikke tillatt i sengeposten.

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.

Les mer om fotografering og filming

Hindre smitte

​Koronaviruset (Covid-19)

Mer om hva du skal gjøre som pasient eller pårørende hos oss

Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Les mer om MRSA her  MRSA informasjonsbrosjyre.pdf

Les mer om VRE her     VRE informasjonsbrosjyre.pdf

Les mer om ESBL her   ESBL informasjonsbrosjyre.pdf

Kafe og kiosk

​Kafeen er betjent fra kl. 08:30-14:00, utenom dette tidspunktet er det selvbetjening. Her kan du kjøpe rundstykker med pålegg, diverse drikke, snacks og yoghurt-produkter.

Kafeen er tilgjengelig for både pasienter og pårørende.

Parkering

​Vi har gratis parkering, men få plasser. Pasienter kan parkere på vår parkeringsplass tvers ovenfor sykehuset. Det er ofte trangt om plassen, så vær ute i god tid.  Så langt det er mulig anbefales offentlig transport ​

Pasientjournal - Innsyn og bestilling av utskrift av egen journal

 Utskrift på papir

Dersom du ønsker utskrift på papir må du sende inn skjema til:

Betanien Hospital
Bj. Bjørnsonsgt 6
3722 Skien
Anmodning om journalkopi fra Betanien Hospital.pdf​​

Røyking

​Betanien Hospital er et røykfritt sykehus - røyking er ikke tillatt. Dette gjelder også området rett utenfor hovedinngangen.

Tilgang til internett

​Vi tilbyr gratis trådløst nettverk. Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Les mer om pålogging her

Verdisaker

​Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset.
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

Fant du det du lette etter?