Kneproteseoperasjon

Ortopedisk avdeling

En kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.

Les mer om Artrose (slitasjegikt)
Informasjon fra helsenorge.no

Artrose (slitasjegikt)

Artrose kan gjøre leddene stive og smertefulle. Hverdagslige gjøremål, som å reise seg fra stolen eller knytte skolissene, kan bli vanskelige. Selv om det ikke finnes noen kur for artrose, finnes det behandling som kan lette artroseplagene og gjøre det lettere å bevege seg.

Artrose, eller slitasjegikt, er en sykdom som rammer leddene. Hyppigst rammes leddene i knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned, og kan etter hvert forsvinne helt.

Risikoen for å utvikle artrose øker med alderen. Sykdommen forekommer hyppigst fra 45–50 årsalder og oppover. Andre faktorer som spiller inn kan være overvekt, tidligere skader eller at du har familiemedlemmer med artrose.

Symptomer på artrose

Symptomene på artrose kommer vanligvis gradvis, noen ganger over flere år. De vanligste symptomene er

  • smerter – smertene kan være konstante, eller starte når du bruker leddet. De kan være brennende, verkende eller skarpe.
  • stivhet – ofte verst om morgenen
  • bevegelsesvansker – vanskelig å gå i trapper eller nå øverste hylle
  • hovne og fortykkede ledd
  • en knirkende følelse i leddene når du beveger dem
  • muskelsvakhet omkring leddet som er angrepet

For at legen skal kunne stille diagnosen, er det viktig at du beskriver smerten, hvor den er lokalisert, om det er bevegelser eller andre forhold som lindrer eller forsterker smerten. Legen vil også bestille undersøkelser, som røntgen og blodprøver, for å finne ut om plagene dine skyldes artrose.

Les mer om Artrose (slitasjegikt) (helsenorge.no)

Innledning

Kneproteser finnes som delproteser (unikondylære proteser) og totalproteser. Ved totalproteser blir hele enden av lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia) byttet ut. Ved delproteser er det kun innsiden (medialt) eller kun utsiden (lateralt) eller kun leddet mellom kneskålen og lårbeinet som erstattes av en protese.

Ortopeden tar stilling til hvilken protese som egner seg best for deg.

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Før operasjonen skal du gjennom noen forberedelser for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Vær nøye med kroppsvask

Du skal dusje og vaske håret på operasjonsdagen, og vær nøye med kroppsvask. Etter dusjingen skal du ikke bruke parfyme, kremer, sminke, smykker, piercinger eller neglelakk, og du skal ha på deg rene klær. Dersom du møter på sykehuset på operasjonsdagen, skal du ta grundig kroppsvask hjemme.

Faste og medisiner

På operasjonsdagen skal du møte fastende, og kun ta eventuelle medisiner som anestesilegen på forhånd har sagt er sikker å bruke.

Under

Ved kneoperasjoner settes bedøvelsen i de aller fleste tilfeller i ryggen, en såkalt spinalbedøvelse hvor du er våken. Av og til velges narkose i samråd med anestesilegen, og du vil da sove under inngrepet.

En anestesisykepleier sitter ved siden av deg under hele operasjonen. Han eller hun er din kontaktperson og passer på at du har det bra. Du skal ikke kjenne smerte.  Derimot vil du merke litt risting i kroppen mens ortopeden skifter leddet. Du vil også kunne høre hamring, saging og borring.

Dersom du ønsker det, kan du høre på musikk under operasjonen. Du har anledning til å ta med dette selv eller låne hos oss.

Operasjonstid for kneproteser varierer noe, men ligger vanligvis på cirka 80 minutter.

Etter

Smerter

Den første tiden etter operasjonen oppstår det naturlig nok en del smerter rundt det opererte kneet. Smertene lindres med medisiner, og disse skal tas med jevne mellomrom og til avtalte tider. Du skal ikke vente til du kjenner økte smerter før du tar smertestillende. Dette for å unngå såkalte smertetopper. Erfaring viser at det tar lengre tid å få redusert smertene igjen når slike perioder oppstår. Har du mye smerter til tross for at du tar de medisinene du er bedt om, er det viktig at du sier ifra til personalet. Da kan du få andre medisiner i tillegg.

Start gjenopptreningen

Begynn med sirkulasjonsøvelsene i sengen så fort du kan bevege beina. Det viktigste tiltaket for å forebygge blodpropp og å gjenvinne funksjon, er å komme seg opp på beina så hurtig som mulig. Du vil tidlig bli hjulpet opp av senga for å stå og bevege deg litt.

Den viktigste opptreningen etter proteseoperasjon er å komme i gang med dagliglivets aktiviteter. Egentrening i form av bevegelse, styrke, balanse og koordinasjon er viktig for resultatet av operasjonen. Du skal følge egentreningsprogrammet du får av fysioterapeut på sykehuset. 

Du har rett til gratis fysikalsk behandling i inntil seks måneder etter operasjonen. Etter at du har kommet hjem skal du starte med trening veiledet av fysioterapeut. Du må regne med å trene med fysioterapeut to-tre ganger per uke i mange måneder etter operasjonen. Vi anbefaler at du kontakter fysioterapeut og avtaler time i god tid før operasjonen.

Vær oppmerksom

Kontaktinformasjon

Ortopedisk avdeling
Telefon
Ortopedisk brukerstøtte: 35 90 07 51 / 651
mandag - fredag 09:00 - 11:00
Betanien Hospital
Besøksadresse
Bjørnstjerne Bjørnssonsgate 6(Kart)
Bjørnstjerne Bjørnssonsgate 6, 3722 Skien
Telefon
35 90 07 00
E-post

Praktisk informasjon

Betaling av egenandel

Betaling gjøres i ekspedisjonen i 2.etasje.

Som pasient må du betale egenandel, opp til frikortgrensen, for konsultasjon/behandling og ved røntgenundersøkelse.

Med frikort slipper du å betale egenandel i inneværende kalenderår. Det kan også påløpe et ekstra fast gebyr for materiell.

Dersom du blir syk, og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandeler og frikort her

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Blomster er ikke tillatt i sengeposten.

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.

Les mer om fotografering og filming

Har du vært på sykehus eller vært i kontakt med helsetjeneste utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene?

Les mer her

Kafe og kiosk

Kafeen er betjent fra kl. 08:00-14:00, utenom dette tidspunktet er det selvbetjening. Her kan du kjøpe rundstykker med pålegg, diverse drikke, snacks og yoghurt-produkter.

Kafeen er tilgjengelig for både pasienter og pårørende.

Parkering

​Vi har gratis parkering, men få plasser. Pasienter kan parkere på vår parkeringsplass tvers ovenfor sykehuset. Det er ofte trangt om plassen, så vær ute i god tid.  Så langt det er mulig anbefales offentlig transport

Parkeringsbevis hentes i resepsjonen i 1.etg.

Pasientjournal - Innsyn og bestilling av utskrift av egen journal

 

Røyking

​Betanien Hospital er et røykfritt sykehus - røyking er ikke tillatt. Dette gjelder også området rett utenfor hovedinngangen.

Tilgang til internett

​Vi tilbyr gratis trådløst nettverk. Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Les mer om pålogging her

Timeavtale - endre eller avbestille

MinJournal er et nettsted som tilbyr tjenester for sikker kommunikasjon mellom pasient og sykehus.

Som pasient ved Betanien Hospital har du mulighet til å endre din timeavtale på internett ved enkelte poliklinikker/dagtilbud. Det blir opplyst i innkallingsbrevet fra sykehuset om dette.

For å endre timeavtale - gå inn på www.minjournal.no

klikk på "Åpne tjenester"
velg Betanien Hospital
velg  den avdelingen som står i innkallingsbrevet ditt
velg  "Endre timeavtale"

Du kan også ringe til brukerstøtte

Se telefonnummer her

Verdisaker

​Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset.
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

Fant du det du lette etter?