HELSENORGE
Revmatologisk avdeling

Löfgrens syndrom (Sarkoidose)

Löfgrens syndrom er en form for Sarkoidose, en systemsykdom av ukjent årsak. Du får ofte utslett og leddplager når du rammes av av Löfgrens syndrom.  

Innledning

Sarkoidose kan ramme mange organ, men Løfgrens syndrom er en egen type sarkoidose som kommer akutt og som er karakterisert av tre sykdomstegn:

  1. Leddbetennelse
  2. Hovne lymfekjertler rundt lungeporten/ inngangen til lungene
  3. Utslett (knuterosen/ erytema nodosum)
Løfgrens syndrom er kalt opp etter den svenske lungelegen Sven Løfgren som skrev om sykdommen først.

Forekomst og årsaksforhold

Løfgrens syndrom er en relativt sjelden leddsykdom. Løfgrens syndrom rammer oftest unge voksne, kvinner like ofte som menn. Når vi tar vevsprøve av organene som blir rammet, og ser på denne i mikroskop, kan vi se en spesiell form for betennelse (granulomatøs inflammasjon). Årsaken til sykdommen er ukjent, men mest sannsynlig ligger det en infeksjon til grunn. 

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Symptom og sykdomstegn

Leddplagene kommer akutt med smerter, hevelse og stivhet i ledd. Vanligvis blir få ledd rammet, oftest er det begge ankelleddene. Fordi betennelsen sitter i huden over leddene, kan området være rødt og hovent langt utover selve leddet. Noen kan få feber, sykdomsfølelse og tørrhoste. Tørrhoste kan tyde på at betennelsen òg sitter i lungeporten eller lungevevet. Knuterosen er blårøde, ømme knuter dypt i huden, oftest på leggene.

Hvordan blir diagnosen stilt?

Diagnosen bygger på det kliniske sykdomsbildet: leddbetennelse og eventuelt knuterosen. Røntgenundersøkelse, eventuelt også CT-undersøkelse av lungene og lungeporten, vil kunne vise hovne lymfekjertler og betennelse i lungevevet. Blodprøver kan vise tegn til betennelse med høy senkningsreaksjon og høy C-reaktivt protein (CRP).

Les mer om Blodprøver

Blodprøver

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøver

Behandling

Symptomene kan bedres ved bruk av betennelsesdempende medisin (NSAIDs) som en kan ta ved behov en periode. Ved uttalte allmennsymptom, feber, hissige leddbetennelser eller dersom lungene er rammet, kan behandling med Prednisolon være aktuelt. Kortisoninjeksjon i ledd blir også til tider brukt i behandlingen.


Prognose

Løfgrens syndrom er en form for sarkoidose som går over av seg selv hos nesten alle. Hos de fleste varer akutt sarkoidose fra uker opptil noen måneder. Medisin kan lindre plagene. Det er ikke vanlig med tilbakefall av sykdommen, den forsvinner helt.

 

Oppfølging

Oppfølging vil skje hos fastlege (eventuelt revmatolog) inntil alle sykdomstegn er forsvunnet. Ved affeksjon av lungene er det aktuelt med oppfølging hos lungelege. Alle med sarkoidose bør få en vurdering hos øyelege da sykdommen en sjelden gang kan ramme øyet. 

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Betaling av egenandel

Betaling gjøres i ekspedisjonen i 2.etasje.

Som pasient må du betale egenandel, opp til frikortgrensen, for konsultasjon/behandling og ved røntgenundersøkelse.

Med frikort slipper du å betale egenandel i inneværende kalenderår. Det kan også påløpe et ekstra fast gebyr for materiell.

Dersom du blir syk, og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandeler og frikort her

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Blomster er ikke tillatt i sengeposten.

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.

Les mer om fotografering og filming

Hindre smitte

​Koronaviruset (Covid-19)

Mer om hva du skal gjøre som pasient eller pårørende hos oss

Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Les mer om MRSA her  MRSA informasjonsbrosjyre.pdf

Les mer om VRE her     VRE informasjonsbrosjyre.pdf

Les mer om ESBL her   ESBL informasjonsbrosjyre.pdf

Kafe og kiosk

​Kafeen er betjent fra kl. 08:00-14:00, utenom dette tidspunktet er det selvbetjening. Her kan du kjøpe rundstykker med pålegg, diverse drikke, snacks og yoghurt-produkter.

Kafeen er tilgjengelig for både pasienter og pårørende.

Parkering

​Vi har gratis parkering, men få plasser. Pasienter kan parkere på vår parkeringsplass tvers ovenfor sykehuset. Det er ofte trangt om plassen, så vær ute i god tid.  Så langt det er mulig anbefales offentlig transport

Parkeringsbevis hentes i resepsjonen i 1.etg.

Pasientjournal - Innsyn og bestilling av utskrift av egen journal

 Utskrift på papir

Dersom du ønsker utskrift på papir må du sende inn skjema til:

Betanien Hospital
Bj. Bjørnsonsgt 6
3722 Skien

Anmodning om journalkopi fra Betanien Hospital (PDF)

Røyking

​Betanien Hospital er et røykfritt sykehus - røyking er ikke tillatt. Dette gjelder også området rett utenfor hovedinngangen.

Tilgang til internett

​Vi tilbyr gratis trådløst nettverk. Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Les mer om pålogging her

Verdisaker

​Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset.
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

Fant du det du lette etter?