Ortopedisk avdeling

Meniskskade - ytre (lateral)

Menisken på utsiden av kneet (laterale menisk) er svært viktig som støtdemper i den ytre delen av kneet, og den absorberer ca. 70% av belastningen som går gjennom utsiden av kneet. Skader av den ytre menisken er ikke så vanlig som skader på den indre menisken, fordi den er ikke så fast festet til leddkapselen. En skade på den ytre menisken er svært viktig å reparere hvis mulig, hvis man må fjerne mye av denne menisken vil man utvikle raskt slitasje i den ytre delen av kneleddet.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Meniskskade

Meniskskade

Meniskene ligger som to små støtdempere inne i kneet. En meniskskade er en liten eller stor rift i en av meniskene.

Skaden kommer som regel av at kneet blir belastet og vridd på samme tid. Behandlingen av en meniskskade er avhengig av type skade, alder og funksjonsnivå. 

Symptomer på meniskskade

  • Kneet hovner kraftig opp.
  • Plutselig og sterke smerter i kneet. Smertene blir ofte mindre etter noen dager, men det fortsetter å gjøre vondt hver gang kneet vris og belastes.
  • Vanskelig å bevege kneet. Kneet kan låses slik at du ikke får beveget det.
  • Følelse av at kneet har «gått ut av ledd».

Les mer om Meniskskade i kneet (helsenorge.no)

Innledning

Symptomer på en ytre meniskskade:

  • Smerte
  • Hevelse og stivhet som øker på over de første dagene
  • Følelse av at kneet hekter seg opp eller låser seg
  • Følelse av instabilitet
  • Problemer med å strekke ut kneet

Henvisning og vurdering

Dersom man har en meniskskade, og opplever låsninger i kneet, bør man henvises raskt for utredning og behandling. Dersom man skal kunne reparere menisken, bør dette gjøres innen 2-3 uker etter skaden har skjedd.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Diagnostisering av en ytre meniskskade

Diagnostisering av en ytre meniskskade gjøres ved hjelp av undersøkelse og testing av kneet. I mange tilfeller kan det være nyttig å ta MR av kneet for å se hvor stor skaden er, og hva slags skade det er. 

Husk å ha på deg shorts når du skal undersøkes. Under undersøkelsen vil det bli gjort forskjellige tester for å diagnostisere skaden i kneet ditt, og derfra sammen bestemme den beste behandlingen for det. Dersom du har en meniskskade som bør repareres, og eventuelt også tilleggsskader, vil du bli anbefalt operasjon. Du vil under denne undersøkelsen fylle ut spørreskjemaer om din knefunksjon.

Behandling av en ytre meniskskade

Dersom man har en skade i den ytre menisken som er mulig å reparere vil vi alltid anbefale dette, spesielt hos yngre pasienter.

Før operasjonen vil du bli innkalt til en forundersøkelse på sykehuset. Du vil da møte sykepleier, fysioterapeut, lege og anestesilege.

Operasjonsdagen møter du fastende. Du vil så bli klargjort for operasjon.

Under

Selve operasjonen foregår som regel i narkose, og med tilleggs bedøvelse av nerver i låret.

Under operasjonen undersøkes kneet med leddkikkert, og man verifiserer skaden i menisken. Dersom menisken er mulig å reparere, vil den sys fast til leddkapselen. Hvis menisken ikke er mulig å reparere, vil man fjerne det ødelagte meniskvevet.

Etter

Etter operasjonen blir du liggende på sykehuset til du er godt mobilisert på krykker, og har kun moderate smerter. Du vil vanligvis bli utskrevet samme dag eller dagen etter operasjon.

Du vil bli grundig informert om opptrening, og få utlevert oversikt over hvilke øvelser du skal gjøre.

Dersom du har fått reparert menisken, skal du bruke krykker i 6 uker, og du kan bare støtte foten forsiktig nedi bakken når kneet er strakt. Du bruker krykker de første 6 ukene. Ved utreise vil du få henvisning til fysioterapeut. Du kan ikke sitte på huk første 4 måneder, og vi anbefaler at du venter med vridningsaktiviteter i 6 måneder etter operasjonen.

Dersom man har kun trimmet menisken, skal du kun bruke krykker i 3 dager, og så kan du belaste det smertene tillater. Du kan være tilbake i fysisk aktivitet etter ca. 2 uker.

Vær oppmerksom

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Betaling av egenandel

Betaling gjøres i ekspedisjonen i 2.etasje.

Som pasient må du betale egenandel, opp til frikortgrensen, for konsultasjon/behandling og ved røntgenundersøkelse.

Med frikort slipper du å betale egenandel i inneværende kalenderår. Det kan også påløpe et ekstra fast gebyr for materiell.

Dersom du blir syk, og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandeler og frikort her

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Blomster er ikke tillatt i sengeposten.

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.

Les mer om fotografering og filming

Har du vært på sykehus eller vært i kontakt med helsetjeneste utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene?

Les mer her

Kafe og kiosk

Kafeen er midlertidig stengt pga smittevernstiltak.

Kafeen er betjent fra kl. 08:00-14:00, utenom dette tidspunktet er det selvbetjening. Her kan du kjøpe rundstykker med pålegg, diverse drikke, snacks og yoghurt-produkter.

Kafeen er tilgjengelig for både pasienter og pårørende.

Parkering

​Vi har gratis parkering, men få plasser. Pasienter kan parkere på vår parkeringsplass tvers ovenfor sykehuset. Det er ofte trangt om plassen, så vær ute i god tid.  Så langt det er mulig anbefales offentlig transport

Parkeringsbevis hentes i resepsjonen i 1.etg.

Pasientjournal - Innsyn og bestilling av utskrift av egen journal

 

Røyking

​Betanien Hospital er et røykfritt sykehus - røyking er ikke tillatt. Dette gjelder også området rett utenfor hovedinngangen.

Tilgang til internett

​Vi tilbyr gratis trådløst nettverk. Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Les mer om pålogging her

Verdisaker

​Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset.
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

Fant du det du lette etter?