Du står her:

Forside
Behandling
Polymyalgia revmatika og Kjempecellearteritt (Giant Cell Arteritis)

Revmatologisk avdeling

Polymyalgia revmatika og Kjempecellearteritt (Giant Cell Arteritis)

Polymyalgia revmatika (PMR) og kjempecellearteritt (GCA) er to revmatiske sykdommer som kan være tilstede samtidig. Polymyalgia er preget av muskelsmerter og stivhet i skuldre og bekkenområdet og kalles ofte for «muskelgikt». Kjempecellearteritt er en betennelse i store og mellomstore blodårer. Tidligere ble kjempecellarteritt ofte kalt for «temporalisarteritt» fordi man kan få betennelse i blodårer i tinningen. Det viser seg imidlertid at det er mange andre blodårer som også kan bli betente.

Innledning

De mest typiske kjennetegnene ved polymyalgia revmatika (PMR) er:

Smerter og morgenstivhet, spesielt i nakke, skuldre, overarmer, seteparti, hofter og lår
Generell sykdomsfølelse, feber
Ledd kan bli hovne, spesielt vanlig i hender og knær
Blodprøver viser ofte høy senkning (SR) og hurtigsenkning (CRP)

Kjempecellearteritt er betennelse i blodårer. Ofte er det betennelse i blodårer i tinningen, kalt «temporalisarteritt». Hovedpulsåren, aorta, og dens grener kan også bli betente. Pasienten kan få sykdomsfølelse og feber, og blodsenkningen kan være høy. Hvis blodårene i tinningen blir betente, oppstår hodepine, tyggesmerter og i verste fall påvirkning av synet.

Om sykdommen

PMR/GCA oppstår nesten alltid etter fylte 50 år
Kvinner blir rammet dobbelt så ofte som menn
Av 100 000 personer over 50 år, vil cirka 110 av disse få PMR per år. GCA er mye sjeldnere, cirka 20 av disse vil få GCA per år.
Begge sykdommene blir vanligere desto eldre man blir.
PMR og GCA er vanligere i Skandinavia enn i andre deler av verden.

Hvordan utvikler sykdommen seg?

Utviklingen av sykdommen skjer gjerne i løpet av uker til måneder. Ved PMR har man typisk smerter og stivhet i skuldre og/eller hofter, eventuelt også i nakke, overarmer og lår.
Dette er ofte verst om morgenen. Det kan være så ille at mange kan ha problemer med å komme seg ut av sengen, kle på seg og løfte armene over hodet. Noen får også betennelser i ledd, for eksempel knær og håndledd. De fleste føler seg syke.

De vanligste symptomene ved GCA er smerter i hode og tinning, tyggesmerte og synsforstyrrelser (dobbeltsyn, tåkesyn, skygge i synsfeltet eller forbigående synstap hos opptil 20%). Omkring 5% kan få et varig synstap. Flere får betennelse i andre blodårer i hodet eller i de store blodårene på halsen og ut i armene. Derfor er GCA regnet som en mer alvorlig sykdom.

Hva skyldes sykdommene?

Begge sykdommene er trolig uttrykk for en betennelse i blodårer. Årsaken til at denne betennelsen oppstår er ukjent, men man regner med at den skyldes at kroppens immunsystem reagerer mot strukturer i eget vev. Slik sykdom kaller man autoimmun sykdom. Man mener at både ytre faktorer og arvelige faktorer spiller en rolle for utvikling av autoimmun sykdom.

Utredning

Under utredningen vil en revmatolog snakke med deg om plagene dine og undersøke deg grundig. Ofte vil revmatologen undersøke leddene dine, måle blodtrykk og lytte på hjerte og lunger.

PMR-diagnose

Revmatologen stiller diagnosen på grunnlag av din sykehistorie og fravær av andre sykdommer som kan gi lignende symptomer.

Typisk sykehistorie for pasienter med PMR-diagnose er:

Sykdomsstart etter 50 år og plager i mer enn 2 uker
Verk/smerter i begge skuldre eller begge hofter - eller i både skuldre og hofter
Generell morgenstivhet som varer i mer enn 30 minutter
Høy senkning eller andre tegn på betennelse i kroppen

GCA-diagnose

Diagnosen stilles på grunnlag av din sykehistorie, blodprøver og funn ved biopsi (vevsprøve) eller bildeundersøkelse (oftest ultralyd) av blodårer.
Hvis det er mistanke om GCA, vil vi gjøre en ultralydundersøkelse av deg der blodårene på halsen og i tinningene undersøkes. Kompetanse i ultralydundersøkelse av blodårene erstatter behovet for vevsprøve.

Typisk sykehistorie for pasienter med GCA-diagnose er:

Sykdomsstart etter 50 år
Nylig oppstått lokalisert hodepine, tyggesmerter, synsforstyrrelser
Høy senkning
Bildeundersøkelse av blodårer (ultralyd, MR, CT eller PET-CT) viser betennelse.

Behandling

Ved PMR-diagnose kan du vanligvis bli fulgt opp av din fastlege. Dersom du har GCA følges du opp av revmatolog.

Medikamentell behandling

Prednisolon (kortison) brukes til å dempe betennelsene ved både PMR og GCA. Ofte ser vi en dramatisk forbedring allerede få timer etter start av behandling.

Nedtrapping og bivirkninger

Prednisolondosen må reduseres gradvis over tid, og det er svært viktig å følge nedtrappingen som legen setter opp for å unngå alvorlige bivirkninger. Det er vanlig at behandlingen varer lenger enn 1 år. Noen trenger behandling med lave doser (5-10 mg) i mange år fordi plagene kommer tilbake hver gang man stopper med medisinen. Det er viktig å kontakte lege straks ved økende hodeverk eller synsforstyrrelser.

Bruk av kortison over lang tid øker risikoen for å få beinskjørhet. Medisin mot beinskjørhet kan være nødvendig. Prednisolon kan også gi økt risiko for diabetes og høyt blodtrykk.

Oppfølging

Ved PMR følges du opp av fastlegen din både under og etter behandling.

Dersom du har GCA vil du følges hos revmatolog. Hvor ofte du kommer til kontroll vil variere avhengig av sykdomsforløpet.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Betaling av egenandel

Betaling gjøres i ekspedisjonen i 2.etasje.

Som pasient må du betale egenandel, opp til frikortgrensen, for konsultasjon/behandling og ved røntgenundersøkelse.

Med frikort slipper du å betale egenandel i inneværende kalenderår. Det kan også påløpe et ekstra fast gebyr for materiell.

Dersom du blir syk, og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandeler og frikort her

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Blomster er ikke tillatt i sengeposten.

Fotografering og filming

Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.

Les mer om fotografering og filming

Hindre smitte

Koronaviruset (Covid-19)

Mer om hva du skal gjøre som pasient eller pårørende hos oss

Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Les mer om MRSA her MRSA informasjonsbrosjyre.pdf

Les mer om VRE her VRE informasjonsbrosjyre.pdf

Les mer om ESBL her ESBL informasjonsbrosjyre.pdf

Kafe og kiosk

Kafeen er betjent fra kl. 08:30-14:00, utenom dette tidspunktet er det selvbetjening. Her kan du kjøpe rundstykker med pålegg, diverse drikke, snacks og yoghurt-produkter.

Kafeen er tilgjengelig for både pasienter og pårørende.

Parkering

Vi har gratis parkering, men få plasser. Pasienter kan parkere på vår parkeringsplass tvers ovenfor sykehuset. Det er ofte trangt om plassen, så vær ute i god tid. Så langt det er mulig anbefales offentlig transport

Pasientjournal - Innsyn og bestilling av utskrift av egen journal

Utskrift på papir

Dersom du ønsker utskrift på papir må du sende inn skjema til:

Betanien Hospital
Bj. Bjørnsonsgt 6
3722 Skien
Anmodning om journalkopi fra Betanien Hospital.pdf

Røyking

Betanien Hospital er et røykfritt sykehus - røyking er ikke tillatt. Dette gjelder også området rett utenfor hovedinngangen.

Tilgang til internett

Vi tilbyr gratis trådløst nettverk. Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Les mer om pålogging her

Verdisaker

Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset.
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.