Diagnose
Polymyalgia revmatika og Kjempecellearteritt (Giant Cell Arteritis)
Polymyalgia revmatika (PMR) og kjempecellearteritt (GCA) er to revmatiske sykdommer som kan være tilstede samtidig. Polymyalgia er preget av muskelsmerter og stivhet i skuldre og bekkenområdet og kalles ofte for «muskelgikt». Kjempecellearteritt er en betennelse i store og mellomstore blodårer. Tidligere ble kjempecellarteritt ofte kalt for «temporalisarteritt» fordi man kan få betennelse i blodårer i tinningen. Det viser seg imidlertid at det er mange andre blodårer som også kan bli betente.Introduksjon
De mest typiske kjennetegnene ved polymyalgia revmatika (PMR) er:
- Smerter og morgenstivhet, spesielt i nakke, skuldre, overarmer, seteparti, hofter og lår
- Generell sykdomsfølelse, feber
- Ledd kan bli hovne, spesielt vanlig i hender og knær
- Blodprøver viser ofte høy senkning (SR) og hurtigsenkning (CRP)
Kjempecellearteritt er betennelse i blodårer. Ofte er det betennelse i blodårer i tinningen, kalt «temporalisarteritt». Hovedpulsåren, aorta, og dens grener kan også bli betente. Pasienten kan få sykdomsfølelse og feber, og blodsenkningen kan være høy. Hvis blodårene i tinningen blir betente, oppstår hodepine, tyggesmerter og i verste fall påvirkning av synet.
Utredning
Under utredningen vil en revmatolog snakke med deg om plagene dine og undersøke deg grundig. Ofte vil revmatologen undersøke leddene dine, måle blodtrykk og lytte på hjerte og lunger.
PMR-diagnose
Revmatologen stiller diagnosen på grunnlag av din sykehistorie og fravær av andre sykdommer som kan gi lignende symptomer.
Typisk sykehistorie for pasienter med PMR-diagnose er:
- Sykdomsstart etter 50 år og plager i mer enn 2 uker
- Verk/smerter i begge skuldre eller begge hofter - eller i både skuldre og hofter
- Generell morgenstivhet som varer i mer enn 30 minutter
- Høy senkning eller andre tegn på betennelse i kroppen
GCA-diagnose
Diagnosen stilles på grunnlag av din sykehistorie, blodprøver og funn ved biopsi (vevsprøve) eller bildeundersøkelse (oftest ultralyd) av blodårer.
Hvis det er mistanke om GCA, vil vi gjøre en ultralydundersøkelse av deg der blodårene på halsen og i tinningene undersøkes. Kompetanse i ultralydundersøkelse av blodårene erstatter behovet for vevsprøve.
Typisk sykehistorie for pasienter med GCA-diagnose er:
- Sykdomsstart etter 50 år
- Nylig oppstått lokalisert hodepine, tyggesmerter, synsforstyrrelser
- Høy senkning
- Bildeundersøkelse av blodårer (ultralyd, MR, CT eller PET-CT) viser betennelse.
Behandling
Ved PMR-diagnose kan du vanligvis bli fulgt opp av din fastlege. Dersom du har GCA følges du opp av revmatolog.
Medikamentell behandling
Prednisolon (kortison) brukes til å dempe betennelsene ved både PMR og GCA. Ofte ser vi en dramatisk forbedring allerede få timer etter start av behandling.
Nedtrapping og bivirkninger
Prednisolondosen må reduseres gradvis over tid, og det er svært viktig å følge nedtrappingen som legen setter opp for å unngå alvorlige bivirkninger. Det er vanlig at behandlingen varer lenger enn 1 år. Noen trenger behandling med lave doser (5-10 mg) i mange år fordi plagene kommer tilbake hver gang man stopper med medisinen. Det er viktig å kontakte lege straks ved økende hodeverk eller synsforstyrrelser.
Bruk av kortison over lang tid øker risikoen for å få beinskjørhet. Medisin mot beinskjørhet kan være nødvendig. Prednisolon kan også gi økt risiko for diabetes og høyt blodtrykk.
Oppfølging
Ved PMR følges du opp av fastlegen din både under og etter behandling.
Dersom du har GCA vil du følges hos revmatolog. Hvor ofte du kommer til kontroll vil variere avhengig av sykdomsforløpet.
Kontakt
Betanien hospital
Revmatologisk avdeling
Betanien hospital
Bjørnstjerne Bjørnssonsgate 6
Bjørnstjerne Bjørnssonsgate 6, 3722 Skien