HELSENORGE
Velg språk
Revmatologisk avdeling

Sjøgrens syndrom

Sjøgrens syndrom er en kronisk revmatisk sykdom dominert av autoimmun betennelse i tåre- og spyttkjertler som gir redusert kjertelfunksjon og dermed tørre øyne og munn. 



Innledning

Tretthet og muskel- og leddsmerter er også vanlige plager ved sykdommen, og påvirkning av indre organer kan forekomme. Sjøgrens syndrom oppstår primært (ikke knyttet til andre sykdommer), eller sekundært som tilleggsfenomen til andre revmatiske sykdommer, for eksempel leddgikt eller systemisk lupus.



Henvisning og vurdering

Ved mistanke om Sjøgrens syndrom kan fastlege henvise til revmatologisk poliklinikk.  Revmatolog vurderer ut i fra nasjonal prioriteringsveileder om du har behov for vurdering i spesialisthelsetjenesten, i så fall får du vanligvis time til utredning innen 12 uker.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Sjøgrens syndrom er en sjelden årsak til tørrhetsplager, men hvis tilstanden mistenkes er første trinn å måle ANA. Hvis det ikke påvises SSA/B-antistoff er diagnosen lite sannsynlig.                             
             
En henvising ved mistanke om Sjøgrens syndrom må inneholde:        
  • Tørre øyne eller munn over 3 måneder                    
  • Allmennsymptomer eller symptomer/funn fra andre organer
  • ANA-status med evt subklasser og eventuelle andre avvik i laboratieundersøkelser                    
  • Medikamenter pasienten bruker som kan gi munntørrhet
  • Evt. undersøkelse fra øyelege
  • Evt. røntgenundersøkelser
        

Utredning

I utredningen gjør vi først en måling av spytt- og tåreproduksjon, og tar blodprøver. Du får informasjon om dette på forhånd. Videre utredning er avhengig av opplysningene i henvisningen og resultat av spytt- og tåremålingene. I noen tilfeller får du time hos sykepleier, og noen ganger hos lege. Legen vil undersøke deg og oppsummere din tidligere sykehistorie. 
Det er viktig at du tar med oversikt over medikamentene du bruker til utredningen. Ta også med informasjon om bruk av alternativ medisin. 
Diagnosen stilles på bakgrunn av en kombinasjon av symptomer, måling av nedsatt tåre- og/eller spyttproduksjon, og påvisning av SSA- antistoffer som er knytta til Sjøgrens syndrom. Hvis du ikke har SSA-antistoff, er det ikke sannsynlig at Sjøgrens syndrom er årsaken til tørrhetsplagene. Men i noen sjeldne tilfeller er det et sterkt ønske om endelig avklaring, og da er det aktuelt å ta en spyttkjertelbiopsi i tillegg.  
Les mer om Måling av tåreproduksjon

Måling av tåreproduksjon

Måling av tåreproduksjonen (Schirmers test) gjøres på pasienter som er under utredning for revmatisk sykdom. Undersøkelsen gjøres poliklinisk eller i forbindelse med innleggelse.

  1. Før

    Den dagen undersøkelsen skal foregå, skal du ikke bruke øyedråper eller kontaktlinser. Utover dette krever undersøkelsen ingen spesielle forberedelser.

  2. Under

    Ved Schirmers test undersøker vi øyenenes tåreproduksjon ved at en spesiell papirstrimmel festes på innsiden av nedre øyelokk. Du sitter med strimlene i 5 minutter. Vi måler hvor stor del av papirstrimmelen som er fuktet. Noen pasienter kan oppleve noe ubehag i løpet av undersøkelsen.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan enkelte oppleve at øyet føles irritert. Dette går normalt over etter kort tid.

Gå til Måling av tåreproduksjon

Avdeling
Revmatologisk avdeling
Les mer om Leppebiopsi

Leppebiopsi

En biopsi er en prosedyre der vi tar ut en bit av vevet fra kroppen for å undersøke den nærmere og kartlegge vevstype. Når cellene blir undersøkt gjennom et mikroskop kan vi stille en diagnose. Leppebiopsi kan bli utført i utredning ved mistanke om Sjøgren syndrom.

  1. Før

    Forberedelse hjemme
    Hygiene

    For å minske risikoen for infeksjoner må du dusje og vaske håret kvelden før operasjonen.

    Medisiner

    Operasjonsdagen skal du ta faste medisiner om morgenen som vanlig. Ta med deg en liste til sykehuset over de medisinene du bruker.

    NB! Blodfortynnende medisiner

    Dersom du bruker blodfortynnende medisin som Marevan og Albyl-E, må du kontakte fastlegen senest 10 dager før operasjonen, dersom det ikke er avklart på forhånd om du skal ta disse medisiner som vanlig eller ikke.

    Siden inngrepet blir utført med lokalbedøvelse kan du spise frokost som vanlig på operasjonsdagen. Det er fint om du ikke har på deg sminke, smykker, ringer eller piercing.

  2. Under

    Ved Revmatologisk poliklinikk får du en samtale med lege før inngrepet. Videre blir du møtt av sykepleier.

    Operasjonen blir gjort i lokalbedøvelse, og operasjonstida er ca. 20 minutt.

    Det som blir fjernet blir sendt til en mikroskopisk analyse. Du får svar på prøven etter 10-14 dager.

    Undersøkelsen tar 15minutter - en time.

  3. Etter

    Du kan dra hjem rett etter inngrepet. Siden du er operert på leppene, skal du være forsiktig med strekk på leppa, fordi såret ellers kan sprekke opp. Som regel er det ikke nødvending med sykemelding.

Gå til Leppebiopsi

Avdeling
Revmatologisk avdeling
Les mer om Spyttproduksjon (sialometri)

Spyttproduksjon (sialometri)

Spyttproduksjonen reduseres ved aldring, som bivirkning av en rekke medikamenter og ved enkelte revmatiske sykdommer. Som et ledd i utredning av munntørrhet kan det være nyttig å måle spyttproduksjonen din. Undersøkelsen er enkel og smertefri og tar ca. 15-30 minutter.

  1. Før

    Du må være fastende i 1 timer før undersøkelsen. Dette innebærer at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi , røyke eller snuse en time i forkant. For øvrig kreves ingen annen forberedelse.

  2. Under

    Du får sitte skjermet fra andre, og får utlevert et lite plastbegerSpyttet du produserer i løpet av undersøkelsen skal ikke svelges, men samles opp i et lite beger. Dette kalles for en ustimulert spyttmengdeundersøkelse.

  3. Etter

    Det er ingen spesielle hensyn å ta etter at undersøkelsen er utført.

Gå til Spyttproduksjon (sialometri)

Avdeling
Revmatologisk avdeling

Behandling

Hovedbehandlingen mot Sjøgrens syndrom er å gi lindring av tørrhetsplagene.
Hvis du får autoimmun betennelse i indre organ er det vanlig å gi behandling med medisiner som demper immunforsvaret. Selv om det finnes medisiner som kan dempe autoimmun betennelse, er det dessverre ikke vist at disse kan forebygge skaden som skjer i kjertelvev ved Sjøgrens syndrom.

Oppfølging

Hvis diagnosen Sjøgrens syndrom stilles vil du få informasjon om diagnosen på sykehuset. Noen sykehus har tilbud om kurs der du vil få mer innsikt i sykdommen og hva du kan gjøre for å redusere de plagene som sykdommen gir. 

Det er vanligvis ikke behov for regelmessige kontroller på sykehus eller fastlege ved Sjøgrens syndrom, med mindre det er tegn til svært overaktivt immunforsvar, for eksempel i form av forhøyet sekningsreaksjon, eller ved tegn til påvirkning av indre organer. 
Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ta kontakt med fastlegen dersom du får følgende symptomer/plager:
  • Feber, nattesvette, og/eller uforklarlig vekttap. 
  • Leddhevelse eller forstørrede spyttkjertler eller lymfeknuter i flere uker.



Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Betaling av egenandel

Betaling gjøres i ekspedisjonen i 2.etasje.

Som pasient må du betale egenandel, opp til frikortgrensen, for konsultasjon/behandling og ved røntgenundersøkelse.

Med frikort slipper du å betale egenandel i inneværende kalenderår. Det kan også påløpe et ekstra fast gebyr for materiell.

Dersom du blir syk, og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandeler og frikort her

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Blomster er ikke tillatt i sengeposten.

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.

Les mer om fotografering og filming

Hindre smitte

Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Les mer om MRSA her  MRSA informasjonsbrosjyre.pdf

Les mer om VRE her     VRE informasjonsbrosjyre.pdf

Les mer om ESBL her   ESBL informasjonsbrosjyre.pdf

Kafe og kiosk

​Kafeen er betjent fra kl. 08:30-14:00, utenom dette tidspunktet er det selvbetjening. Her kan du kjøpe rundstykker med pålegg, diverse drikke, snacks og yoghurt-produkter.

Kafeen er tilgjengelig for både pasienter og pårørende.

Parkering

​Vi har gratis parkering, men få plasser. Pasienter kan parkere på vår parkeringsplass tvers ovenfor sykehuset. Det er ofte trangt om plassen, så vær ute i god tid.  Så langt det er mulig anbefales offentlig transport ​

Pasientjournal - Innsyn og bestilling av utskrift av egen journal

​

Utskrift på papir

Dersom du ønsker utskrift på papir må du sende inn skjema til:

Betanien Hospital
Bj. Bjørnsonsgt 6
3722 Skien
Anmodning om journalkopi fr​a Betanien Hospital.pdf​​

Røyking

​Betanien Hospital er et røykfritt sykehus - røyking er ikke tillatt. Dette gjelder også området rett utenfor hovedinngangen.

Tilgang til internett

​Vi tilbyr gratis trådløst nettverk. Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Les mer om pålogging her

Verdisaker

​Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset.
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

Sist oppdatert 14.01.2021
Fant du det du lette etter?