HELSENORGE
Revmatologisk avdeling

Sjøgrens syndrom

Sjøgrens syndrom (SS) er en kronisk revmatisk sykdom dominert av redusert tåre- og spyttkjertelfunksjon som gir tørre øyne og munn. Tretthet og muskel- og leddsmerter er også vanlige plager ved sykdommen. Sjøgrens syndrom oppstår primært (ikke knyttet til andre sykdommer), eller sekundært som tilleggsfenomen til andre revmatiske sykdommer, for eksempel leddgikt eller systemisk lupus.



Innledning

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser. Ansvarlig lege vurderer henvisingene ut i fra Nasjonal prioriteringsrettleder. Når henvisingen er vurdert av revmatolog, vil du innen 12 uker få innkalling til utredning. 

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer har rett til nødvendig helsehjelp. En del pasienter med degenerative lidelser er også prioritert i revmatologi.                 
Revmatologiske avdelinger i Norge har stor pågang, og vi må derfor prioritere pasientene etter bestemte kriterier. For å gjøre det på best mulig måte er vi avhengig av gode henvisinger fra fastlegene. Svært viktig i vår vurdering av henvisningen er legens objektive undersøkelse, ikke pasientens egen smertebeskrivelse alene.                 

  

En henvising må inneholde:

Klar problemstilling/anamnese med symptommønster                 
Kliniske funn ved undersøkelse                 
Evt. laboratoriefunn                 
Evt. røntgenundersøkelse                 

  

Ved mistanke om Sjøgrens sykdom:

Tørre øyne eller munn over 3 måneder                 
Allmennsymptomer eller symptomer/funn fra andre organer
  
ANA                 
Medikamenter pasienten bruker som kan gi munntørrhet
  
Evt. undersøkelse fra øyelege
  



Utredning

Du vil få time for måling av spytt- og tåreproduksjon i forkant av legetimen. Du får skriftlig informasjon om undersøkelsen tilsendt på forhånd. Når du kommer til sykehuset blir du møtt av sykepleier eller eventuelt annet kvalifisert helsepersonell før du får videre oppfølging av lege. Legen vil undersøke deg og oppsummere tidligere sykehistorie. Det er viktig at legen får fullstendig oversikt over medikamentene du bruker, inkludert alternativ medisin. Blodprøver og eventuelt andre undersøkelser blir tatt. Videre oppfølging er avhengig av disse undersøkelsene.

  
Les mer om Blodprøver

Blodprøver

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Hvordan skal jeg forberede meg?
    Analyseresultatet blir påvirket av en rekke forhold. Følg derfor instruksene om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege eller sykepleier gir deg i forkant av blodprøvetakingen.
    Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?
    Kroppsstillingen påvirker blodvolumet i kroppen. Det er en fordel at du sitter i 15 minutter før blodprøvetakingen, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Hva vil det si å være fastende?
    Å faste vil si at du ikke skal spise eller drikke de siste åtte til tolv timene før blodprøvetakingen.
    Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?
    Hvis du ikke har fått andre instruksjoner, kan du ta medisiner som vanlig. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanligvis tatt rett før neste dose, men det finnes unntak. Legen vil informere deg om det.
    Kan jeg trene før blodprøvetakingen?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanlig gange før prøvetakingen, likedan trening og hardt kroppsarbeid i dagene før prøvetakingen.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Noen komponenter i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får fra legen. Hvis du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontakter du rekvirerende lege.
    Skal jeg ta med rekvisisjon?
    Hvis du har fått rekvisisjon(er) fra legen eller avdelingen, må du ta de med deg. Pasienter som er henvist fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlege) må ha med utfylt rekvisisjon på papir hvis denne ikke er sendt til laboratoriet elektronisk.
    Gjør det vondt?
    I de fleste tilfeller er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehagelig og bli uvel under blodprøvetakingen. Gi beskjed til prøvetakeren om det gjelder deg, slik at forholdene kan bli lagt til rette for en god prøvetaking. Du kan få lokalbedøvelse til venepunksjonen, men bedøvelsen må bli smurt på huden én til to timer før blodprøvetakingen.
    Hvordan går blodprøvetakingen for seg?
    Prøvetakeren spør om ditt fulle navn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanligvis tatt i armen, og det er en fordel å ha klær som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakeren strammer et bånd rundt overarmen din for å få frem tydelige blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåren. Det blir brukt sterilt engangsutstyr ved blodprøvetakingen. Prøvetakingsrøret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåren. Vanligvis blir det tappet én til fem prøvetakingsrør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen har bestilt.
    Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?
    Det er alltid en fordel at barnet er forberedt. Prøvetakingen kan skje ved et stikk i armen (venepunksjon) eller som et stikk i fingeren eller hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakeren avgjør hvilken måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøvelse av huden før venøs blodprøvetaking. Det finnes smertestillende krem eller plaster som kan smøres på huden. Kremen skal smøres inn én til to timer før prøvetakingen.
    Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?
    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Det er anbefalt å sitte i ro i rundt 15 minutter før prøvetakingen. Glukosebelastninger og andre belastningsprøver må bli avtalt på forhånd og går for seg i løpet av et par timer ved at det blir tatt flere blodprøver i løpet av denne tiden.
    Når får jeg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Hvis du er innlagt på sykehuset eller tilknyttet en av poliklinikkene til sykehuset, vil analyseresultatene bli ferdige samme dag, mens noen analyseresultater tar lengre tid.
    Laboratoriet kan ikke oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultatene. Det er bare de komponentene som legen har bestilt, som blir analysert.
    Skal jeg betale egenandel?
    Det er ingen egenandel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøver

Les mer om Måling av tåreproduksjon

Måling av tåreproduksjon

Måling av tåreproduksjonen (Schirmers test) gjøres på pasienter som er under utredning for revmatisk sykdom. Undersøkelsen gjøres poliklinisk eller i forbindelse med innleggelse.

  1. Før

    Den dagen undersøkelsen skal foregå, skal du ikke bruke øyedråper eller kontaktlinser. Utover dette krever undersøkelsen ingen spesielle forberedelser.

  2. Under

    Ved Schirmers test undersøker vi øyenenes tåreproduksjon ved at en spesiell papirstrimmel festes på innsiden av nedre øyelokk. Du sitter med strimlene i 5 minutter. Vi måler hvor stor del av papirstrimmelen som er fuktet. Noen pasienter kan oppleve noe ubehag i løpet av undersøkelsen.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan enkelte oppleve at øyet føles irritert. Dette går normalt over etter kort tid.

Gå til Måling av tåreproduksjon

Avdeling
Revmatologisk avdeling
Les mer om Leppebiopsi

Leppebiopsi

En biopsi er en prosedyre der vi tar ut en bit av vevet fra kroppen for å undersøke den nærmere og kartlegge vevstype. Når cellene blir undersøkt gjennom et mikroskop kan vi stille en diagnose. Leppebiopsi kan bli utført i utredning ved mistanke om Sjøgren syndrom.
  1. Før

    Forberedelse hjemme
    Hygiene

    For å minske risikoen for infeksjoner må du dusje og vaske håret kvelden før operasjonen.

    Medisiner

    Operasjonsdagen skal du ta faste medisiner om morgenen som vanlig. Ta med deg en liste til sykehuset over de medisinene du bruker.

    NB! Blodfortynnende medisiner

    Dersom du bruker blodfortynnende medisin som Marevan og Albyl-E, må du kontakte fastlegen senest 10 dager før operasjonen, dersom det ikke er avklart på forhånd om du skal ta disse medisiner som vanlig eller ikke.

    Siden inngrepet blir utført med lokalbedøvelse kan du spise frokost som vanlig på operasjonsdagen. Det er fint om du ikke har på deg sminke, smykker, ringer eller piercing.

  2. Under

    Ved Revmatologisk poliklinikk får du en samtale med lege før inngrepet. Videre blir du møtt av sykepleier.

    Operasjonen blir gjort i lokalbedøvelse, og operasjonstida er ca. 20 minutt.

    Det som blir fjernet blir sendt til en mikroskopisk analyse. Du får svar på prøven etter 10-14 dager.

    Undersøkelsen tar 15minutter - en time.

  3. Etter

    Du kan dra hjem rett etter inngrepet. Siden du er operert på leppene, skal du være forsiktig med strekk på leppa, fordi såret ellers kan sprekke opp. Som regel er det ikke nødvending med sykemelding.

Gå til Leppebiopsi

Avdeling
Revmatologisk avdeling

Behandling

For Sjøgrens syndrom finnes det i dag en rekke behandlingsalternativer, men det er ingen av dem som fjerner den immunologiske sykdommen. 

Autoimmune sykdommer kan ikke kureres i dag. Behandlingene som blir brukt ved sykdommen, retter seg mot de symptomene som tidligere er nevnt. Det finnes ingen behandling som fjerner alle plagene, men de kan lindres. Behandlingen går i stor grad ut på å tilføre væske der det mangler.


  

Tørre øyne

Apotek og optiker har i dag et stort utvalg av ulike typer øyendråper og øyegeleer. Dråpene og geleen kan i de fleste tilfelle kombineres med hverandre. Du kan for eksempel bruke en gele om natta, og tynnere dråper på dagtid. Det kan ta litt tid å finne dem riktige øyendråpene eller den riktige kombinasjonen, men det kan lønne seg å teste ulike preparater for å finne det som passer best for deg. Du som har Sjøgrens syndrom skal aldri bruke kortisonøyendråper.  Konserveringsmidler bør du også unngå. Ved hyppig bruk kan disse være skadelige for øyets overflate. 

Tørr munn

På apoteket finnes det spytterstatningsmidler og midler som skal stimulere spyttproduksjonen. Det finnes både som spray og som sugetabletter. Nesten alle er reseptfrie. Det samme som ble sagt om øyendråper gjeld også her. Du kan prøve litt forskjellig av de produktene som finnes, og dermed finne ut hva som fungerer best for deg. Det kan også lønne seg å få hjelp av andre som lider av Sjøgrens syndrom, da mange har egne løsninger nettopp for munntørrheten. Vann er det mest brukte middelet. Fra et medisinsk perspektiv er det absolutt nødvendig at du bruker fluor i form av tyggegummi, sugetabletter eller skylling. Uten fluortilskudd er faren for at du får tannskader ekstremt høy. Ettersom redusert spyttmengde gir økt fare for karies, bør du være forsiktig med søtsaker. Under alle omstendigheter er det svært viktig med god tannhygiene. Eventuelt kan du bruke en ekstra mild tannkrem som kan tolereres av deg som har denne sykdommen. Dersom tunga verker og svir, kan det skyldes at du har en soppinfeksjon. Det bør du behandle med en sukkerfri soppmikstur eller tabletter. Problemet er ofte tilbakevendende. Hyppige kontroller hos tannlege er viktig.

Tørr skjede

For å motvirke uttørking av slimhinnen i skjeden, har apoteket en rekke midler som kan brukes. 

Tørr hud

Tørr hud kan du behandle med ulike fuktighetskremer eller badeoljer. 

Tørr nese

Ved tørr nese kan du ta litt saltvann i neseborene for å avhjelpe problemet.

Apoteket kan være behjelpelig med å gi deg informasjon om ulike preparater.







Oppfølging

Dersom prøvene viser at du ikke har Sjøgrens syndrom eller andre betennelsesaktive revmatologiske sykdommer, vil du få brev om dette. Videre oppfølging skjer hos fastlegen. 

Dersom prøvene viser at du har Sjøgrens syndrom vil du få innkallelse til time på sykehuset innen 3 måneder. Legen oppsummerer svar på blodprøver og eventuelt andre prøver du har tatt. På bakgrunn av dette blir det enighet om videre behandling.  

Ved sikker Sjøgrens diagnose

Du får muntlig informasjon om diagnosen, i tillegg til at vi viser deg hvor du kan finne skriftlig informasjon. Du vil også få tilbud om å delta på todagers Sjøgrenskurs. Målet med dette kurset er å gi deg og pårørende mer innsikt i sykdomsutviklingen og hva du kan gjøre for å redusere de plagene som sykdommen gir. På kurset får du blant annet undervisning fra lege, sykepleier, ergoterapeut, ernæringsfysiolog, farmasøyt og brukerrepresentant.

Revmatolog avgjør om du skal følges opp videre på sykehus eller hos fastlegen din. Dette er avhengig av hvor alvorlig grad av sykdommen du har. Både du og fastlegen får skriftlig informasjon om dette.

Oppfølging hos fastlegen din

Fastlegen din får informasjon om hva som skal kontrolleres ved Sjøgrens syndrom. Fastlegen vurderer sykdomsaktivitet og eventuell påvirkning på andre organ. 

NB! Du må selv ta ansvar for å bestille kontroll hos din fastlege ved behov. 




Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ta kontakt med fastlegen dersom du får følgende symptomer/plager:
  • Feber, nattesvette, og/eller uforklarlig vekttap. 
  • Leddhevelse eller forstørrede spyttkjertler eller lymfeknuter i flere uker.



Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Betaling av egenandel

Betaling gjøres i ekspedisjonen i 2.etasje.

Som pasient må du betale egenandel, opp til frikortgrensen, for konsultasjon/behandling og ved røntgenundersøkelse.

Med frikort slipper du å betale egenandel i inneværende kalenderår. Det kan også påløpe et ekstra fast gebyr for materiell.

Dersom du blir syk, og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandeler og frikort her

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Blomster er ikke tillatt i sengeposten.

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.

Les mer om fotografering og filming

Hindre smitte

​Koronaviruset (Covid-19)

Mer om hva du skal gjøre som pasient eller pårørende hos oss

Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Les mer om MRSA her  MRSA informasjonsbrosjyre.pdf

Les mer om VRE her     VRE informasjonsbrosjyre.pdf

Les mer om ESBL her   ESBL informasjonsbrosjyre.pdf

Kafe og kiosk

​Kafeen er betjent fra kl. 08:30-14:00, utenom dette tidspunktet er det selvbetjening. Her kan du kjøpe rundstykker med pålegg, diverse drikke, snacks og yoghurt-produkter.

Kafeen er tilgjengelig for både pasienter og pårørende.

Parkering

​Vi har gratis parkering, men få plasser. Pasienter kan parkere på vår parkeringsplass tvers ovenfor sykehuset. Det er ofte trangt om plassen, så vær ute i god tid.  Så langt det er mulig anbefales offentlig transport ​

Pasientjournal - Innsyn og bestilling av utskrift av egen journal

 Utskrift på papir

Dersom du ønsker utskrift på papir må du sende inn skjema til:

Betanien Hospital
Bj. Bjørnsonsgt 6
3722 Skien
Anmodning om journalkopi fra Betanien Hospital.pdf​​

Røyking

​Betanien Hospital er et røykfritt sykehus - røyking er ikke tillatt. Dette gjelder også området rett utenfor hovedinngangen.

Tilgang til internett

​Vi tilbyr gratis trådløst nettverk. Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Les mer om pålogging her

Verdisaker

​Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset.
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

Fant du det du lette etter?