Urinsyregikt

Urinsyregikt er en akutt betennelse som oppstår i ett eller flere ledd, typisk i storetåens grunnledd, men kan også oppstå i andre ledd. Høyt nivå av urinsyre (eller urat) i blodet er en forutsetning for sykdommen. Urinsyre som sirkulerer i blodet fester seg i ledd, sener og slimposer, og gir vanligvis ikke symptomer. Men hvis kroppens immunforsvar kommer i kontakt med krystallene i et ledd, kan en betennelsesprosess starte og gi et urinsyregikt-anfall. Dette er som regel svært smertefullt.

Urinsyregikt kan være svært smertefullt, men de fleste anfall går over av seg selv i løpet av ti dager.

Urinsyregikt, også kalt podagra, forårsaker sterke smerter og hevelse i utsatte ledd. Tilstanden er forårsaket av for mye urinsyre (urat) i blodet.  

Urinsyre dannes i kroppen når du fordøyer visse matvarer og er vanligvis ufarlig. Hos noen hoper urinsyren seg opp i blodet og danner krystaller i visse ledd. Krystallene forårsaker betennelse og smerter.

Ikke alle med høy konsentrasjon av urinsyre i blodet får urinsyregikt, men sannsynligheten øker med mengden.

Les mer på helsenorge.no

Hvem får urinsyregikt? 

Årsaken til økt urinsyrenivå i blodet er enten økt produksjon, økt tilførsel eller redusert utskillelse av urinsyre gjennom nyrene (vanligst). Forekomsten øker med alderen, og for eldre menn er urinsyregikt den vanligste årsaken til leddbetennelse. 

Høy alder og andre sykdommer (redusert nyrefunksjon, overvekt, diabetes, psoriasis, hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, artrose (slitasjegikt) og høyt kolesterol) er medvirkende faktorer. Kosthold med mye rødt kjøtt, sjømat, sukkerholdige drikker, øl (også alkoholfritt), rødvin og brennevin øker sannsynligheten for urinsyregiktanfall. 

Utredning

Typiske symptomer på urinsyregikt-anfall 

  • Vanligvis blir ett ledd rammet av gangen. Betennelsen oppstår oftest i ledd med slitasje, derfor er storetå, ankler og knær mest utsatt. 
  • Anfallet er ofte smertefullt og leddet blir rødt, hovent og vondt å ta på. 
  • Et anfall kommer ofte akutt i løpet av timer, og er som regel på sitt mest smertefulle allerede etter 12-24 timer, men kan vare i en uke dersom man ikke raskt kommer i gang med behandling.
  • I starten er det vanlig at anfallene er episodiske, og det kan gå måneder til år mellom nye anfall.

Behandling

Medikamentene som brukes skreddersys for hver enkelt pasient ut i fra alder og risikofaktorer. Behandlingen består av tre deler: 

1. Urinsyresenkende (fast) 

Eksempler på medisiner er: Allopurinol, Allopur, Zyloric, Adenuric, Febuxostat og Probecid. Alle disse medisinene senker nivået av urinsyre i blodet, som etter måneder og år senker nivået av urinsyre i sener og ledd, som da forebygger nye anfall med urinsyregikt. 

Dosen på medisinene trappes opp i samråd med lege/sykepleier inntil nivået er så lavt at det forebygger nye anfall. Behandlingsmålet er urinsyre i blodet <360 µmol/l (eller i enkelte tilfeller <300 µmol/l). 

Fortsett med tablettene daglig selv om du skulle få et nytt urinsyregiktanfall. Hvis du får utslett bør du avslutte behandlingen og kontakte lege. 

2. Anfallsforebyggende (fast inntil urinsyrenivået i blodet ditt har vært redusert i 3 mnd.) 

Eksempler på medisiner er: Colchicine, Colrefuz, ulike typer NSAIDs og prednisolon. Det er vanlig å få hyppigere oppbluss av leddbetennelse etter oppstart og under opptrapping av urinsyresenkende medisiner. For å unngå dette anbefales anfallsforebyggende medisin frem til urinsyrenivå har vært i målområdet i 3 måneder, da avsluttes anfallsforebyggende og brukes kun ved nytt anfall (se punkt nr 3). 

3. Anfallsbehandling (ved behov mot betennelse og smerter dersom du får nye anfall) 

Eksempler på medisiner er: Colchicine, Colrefuz, ulike typer NSAIDs og prednisolon, men i høyere dose enn som anfallsforebyggende medisin. Anfallsbehandling er betennelsessenkende tabletter som du har tilgjengelig og kan starte selv ved første tegn til nytt urinsyregiktanfall i ledd. Du bør ta denne medisinen i tillegg til urinsyresenkende medisin, som du tar daglig. 

Dersom du får hevelse og smerter i et ledd og er i tvil om du har et akutt urinsyregiktanfall eller noe annet, må du kontakte fastlegen eller legevakten. Dette gjelder spesielt om du mistenker infeksjon i leddet (ved feber, redusert allmenntilstand, eller hvis du opplever anfallet annerledes enn tidligere).

Oppfølging

Blodprøver før kontroll

Før du skal på kontroll for opptrapping av allopurinol (hver 4. uke), må du ta blodprøver (blodprøvene kontrolleres ved bruk av allopurinol/kolkisin: Hemoglobin, leukocytter m/ diff. telling, trombocytter, kreatinin, ALAT, CK og urat). Etter at du har nådd målnivået bør de kontrolleres 3-4 ganger årlig hos fastlegen. Du må selv bestille time til dette. 

Kartlegge sykdommer og medisiner

For å hindre nye anfall er det viktig å få kontroll på det du kan få gjort noe med. Du bør bestille time hos fastlegen for å kartlegge om du har sykdommer eller bruker medisiner som disponerer for urinsyregikt. Fastlegen bør da kontrollere blodtrykket, blodsukkeret, kolesterolet, nyrefunksjon, symptomer på hjertesykdom, og gå gjennom medisinlisten din. 

Kosthold og livsstil

Dersom du røyker, anbefaler vi på det sterkeste at du stumper røyken. Hvis du har et kosthold med mye rødt kjøtt, sjømat, sukkerholdig brus og alkohol, anbefaler vi at du reduserer dette. 

Tidligere har man lagt stor vekt på kosthold i behandlingen av urinsyregikt, men vi vet i dag at urinsyresenkende behandling er viktigst. Det anbefales likevel å ha et sunt kosthold med frukt, grønnsaker, magre meieriprodukter, nok vann og å unngå faste. Kaffe kan faktisk også være med på å redusere anfall. Alle overvektige med urinsyregikt anbefales vektreduksjon, og fysisk aktivitet er bra. 

Du kan lese mer om urinsyregikt på helsenorge.no.

Kontakt

Betanien hospital Revmatologisk avdeling

Kontakt Revmatologisk avdeling
En stor bygning med trær foran seg

Betanien hospital

Bjørnstjerne Bjørnssonsgate 6

Bjørnstjerne Bjørnssonsgate 6, 3722 Skien

Praktisk informasjon

Betaling gjøres i ekspedisjonen i 2.etasje.

Som pasient må du betale egenandel, opp til frikortgrensen, for konsultasjon/behandling og ved røntgenundersøkelse.

Med frikort slipper du å betale egenandel i inneværende kalenderår. Det kan også påløpe et ekstra fast gebyr for materiell.

Dersom du blir syk, og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandeler og frikort her

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Blomster er ikke tillatt i sengeposten.

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.

Les mer om fotografering og filming

Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Les mer om MRSA her  MRSA informasjonsbrosjyre.pdf

Les mer om VRE her     VRE informasjonsbrosjyre.pdf

Les mer om ESBL her   ESBL informasjonsbrosjyre.pdf

​Kafeen er betjent fra kl. 08:30-14:00, utenom dette tidspunktet er det selvbetjening. Her kan du kjøpe rundstykker med pålegg, diverse drikke, snacks og yoghurt-produkter.

Kafeen er tilgjengelig for både pasienter og pårørende.

​Vi har gratis parkering, men få plasser. Pasienter kan parkere på vår parkeringsplass tvers ovenfor sykehuset. Det er ofte trangt om plassen, så vær ute i god tid.  Så langt det er mulig anbefales offentlig transport ​

Utskrift på papir

Dersom du ønsker utskrift på papir må du sende inn skjema til:

Betanien Hospital
Bj. Bjørnsonsgt 6
3722 Skien
Anmodning om journalkopi fr​a Betanien Hospital.pdf​​

​Betanien Hospital er et røykfritt sykehus - røyking er ikke tillatt. Dette gjelder også området rett utenfor hovedinngangen.

​Vi tilbyr gratis trådløst nettverk. Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Les mer om pålogging her

​Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset.
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

​​Besøkstid ved sengeposten er  kl. 17-19 alle dager. 

Nyheter